Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK på sitt kontor på Marienlyst tirsdag 15. mai, etter det ble klart at NRK-journalistene går ut i streik.Erik Waatland
STORT INTERVJU:
NRK-sjefen sier han «ville gjort en dårlig jobb» hvis han ga journalistene lønna de ba om
- NJ hadde forventninger om penger som ikke var realistiske, sier Thor Gjermund Eriksen. Dermed ble han den første kringkastingssjefen på 12 år som må lede NRK gjennom streik.
Tirsdag ble det klart at 1.700 NRK-ansatte organisert i Norsk Journalistlag (NJ), går ut i streik.
Årsaken er at avstanden ble for stor mellom NJ på den ene siden - og Spekter og NRK på den andre siden. Sistnevnte kom til enighet med både LO Stat og MFO.
- Det handler ikke om meg
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har lagt bak seg en tøff dag, der så å si alle journalistene hans er uenige med ham.
Så uenige at de legger ned arbeidet.
- Hvordan er det å ha 1700 ansatte som mener du tar feil?
- Sånn er nå verden. Nå er vi på dag 0,5 av en streik – i dag skal energien ut, og så kommer det dager etter dette, så får vi se om vi da kan starte å jobbe. Jeg hører jo at det er stor streikevilje og sånt, og noe annet ville overrasket meg veldig, hvis det ikke var beskjeden første dag av en streik.
- Hvordan har du det nå?
- Det handler ikke om hvordan jeg har det, men det handler om at jeg selvsagt er lei meg fordi vi ikke kommer til å levere sånn overfor publikum, som vi ønsker. NRK kommer til å ha et begrenset tilbud disse dagene, så lenge streiken varer.
- Hvordan er det å være NRK-sjef med streik under seg? Du er den første på tolv år.
- Det er ikke noe bra, men dette handler jo ikke om meg som person. Dette skulle vi gjerne unngått, men jeg opplever at her var det forventninger om penger som ikke var realistiske, sier han og kjapper seg å legge til:
- Jeg mener jeg hadde gjort en dårlig jobb med å ivareta NRKs omdømme, dersom jeg tillot en lønnsvekst i NRK som var en helt annen enn i samfunnet forøvrig.
Var villig til å fire på krav
Etter det Medier24 forstår, var det lønnskravet som var det store stridstemaet i mellom partene under forhandlingene.
Kringkastingssjefen sier han var villig til å se på de andre kravene. De handler i all hovedsak om:
NJ krever likebehandling av tilkallingsvikarer og ansatte og sier at de med de mest usikre kontraktene tjener dårligere enn de andre i NRK.
Norsk Journalistlag krevde en forsikring om at alle medarbeidere får nødvendig kompetansepåfyll og et forpliktende samarbeid med tillitsvalgte for at ingen medarbeidere går ut på dato.
Men å bidra til å «tette gapet», som NJ har kalt det, ble vanskeligere for NRK og Spekter:
- Staten, privat sektor og MBL har akseptert frontfagsmodellen, og at det er 2,8 prosent som gjelder. Innenfor den rammen hadde vi selvsagt masse forhandlingsvilje – noe vi har vist gjennom at vi faktisk har kommet fram til avtaler med fem av seks foreninger. NRK har et spesielt ansvar for å ikke gå over dette.
- Føler du at NJ gikk inn i dette med tanke på å streike?
- Det må du spørre dem om, jeg vil ikke spekulere i hva de har tenkt. Man jeg opplever vel at - de var veldig klar over at det ble streik hvis de ikke kunne akseptere ett lønnsoppgjør i tråd med den rammen som alle andre i samfunnet har akseptert.
Skal gjøre sitt for å få konflikten løst
- Noen må gi seg på et tidspunkt. Blir det deg eller dem?
- Vi har til gode i Norge å starte en streik som ikke tar slutt. Selvsagt skal vi gjøre vårt for å få denne konflikten løst. Det har historien vist at vi har klart og det skal vi klare også denne gang. Tvungen lønnsnemd og «fare for liv og helse» er vi akkurat nå veldig langt unna.
- Du har tidligere tirsdag sagt at dere var villig til å komme NRKJ i møte på både midlertidige og vikarbruk og på kompetansedelen. Men Aune sier at han ikke oppfattet det i det hele tatt. Hvordan kan dere ha en så ulik virkelighetsoppfatning?
- Det ønsker jeg ikke å ha noen formening om. Mye av dette med kompetanse kan man gjøre utenfor rammene og vi har økt midlene for kompetanseheving over årene. Diskusjonen om vikarer lå vel i vårt siste tilbud som ble formidlet av megler, så jeg tenker at de tingene ville vi løst dersom pengespørsmålet var mulig å løse, sier Eriksen og fortsetter:
- Så synes jeg det faller litt på sin egen urimelighet at NRKJ sier at forhandlingene ikke har vært reelle, når vi har klart å komme til enighet med fem av seks foreninger. Sånn jeg ser det handlet det om at man ikke møtte det pengekravet.
- Har til gode å si nei til kompetanseløft
- Hva med kompetanse?
- Jeg mener det er en konstruert motsetning at ledelsen ikke er nok for omstilling og kompetansesatsinger. Jeg er veldig glad for at de tillitsvalgte er opptatt av det. Jeg kan ikke tenke meg at det er det det skal stå på.
- Du sier dere har økt potten til kompetanseutvikling, hva har dere gjort?
- Så vidt jeg vet er det ingen avdelinger eller divisjoner som har planlagt kompetansetiltak og som har fått nei til det. Vi mangler ikke ressurser på det. Jeg tror jeg har til gode å si nei til et kompetanseløft i organisasjonen.
Eriksen mener at man må ta høyde for at man nå står i en situasjon der man diskuterer NRKs oppdrag, at Stortinget nå skal behandle ny lisensordning - og dermed også inntektene.
- Hvis NRK får en utvikling over tid der vi ikke respekterer de rammene som andre må arbeide innenfor når det kommer til lønnsvekst, så kommer det til å utsette NRK for større risiko, og større belastninger. Det kommer også til å treffe de ansatte. I en dag som i dag, så ser jeg at ikke alle er enig i mitt resonnement på det, men jeg mener at jeg ivaretar NRKs samlede interesser. Så skulle jeg veldig gjerne ha unngått denne streiken.
- Et lite paradoks
- Er dere på to helt forskjellige planeter?
- Omkostningene ved å tillate en lønnsvekst som er i den størrelsesordenen har de nok ikke tatt innover seg. For det ville blitt en stor, stor belastning for NRK. Vi er finansiert av to millioner lisensbetalere. De aller fleste av dem, som er i jobb eller mottar pensjon, har fått en lønnsvekst innenfor disse rammene som alle andre, sier Eriksen og fortsetter:
- Det ville vært et dårlig signal til publikum, lisensbetalerne, hvis vi skulle rekke opp hånda i slutten av et lønnsoppgjør og si: «Vi fortjener en annen lønnsutvikling». Det er jo hvert fall et lite paradoks at nå har stort sett hele det norske arbeidslivet vært igjennom et hovedoppgjør, og de som streiker er 1700 NRK-journalister.
Han mener at NRK totalt sett har et rimelig bra lønnsnivå, der det ikke er naturlig å sammenligne de 1.700 journalistene med de 100 best betalte i for eksempel Dagens Næringsliv.
- Vi er en offentlig finansiert institusjon, vi er direkte finansiert av publikum og det gjør at det hviler et større samfunnsansvar på oss, sier han. Og understreker at de har andre goder også, som pensjonsforhold som er attraktive for mange.
- Alt for tidlig å ta opp tråden igjen
- Utfordrer NJ her trepartsmodellen, mener du?
- Det må du spørre andre om. Det jeg sier er at jeg synes det er svært vanskelig å kunne forsvare at NRK er det selskapet som bør ha en høyere lønnsvekst enn de andre i samfunnet. Der mener jeg vi bør ha omtrent den samme utviklingen som de andre. Og de fem andre avtalene vi har inngått er gjort opp innenfor en sånn ramme.
- Har du begynt å etablere bakkanaler med sikte på å etablere en dialog igjen?
- Jeg har to ting å si til det: Det er bare noen timer siden streiken startet og det er for tidlig for å ta opp tråden igjen. Det andre er at jeg ikke vil fortelle det til deg. Det har ikke skjedd noe enda, det ville vært helt unaturlig, sier han og fortsetter:
- Vi leker ikke arbeidskonflikt, dette er en arbeidskonflikt. Og da får vi håper at den er over så raskt som mulig, men det skjer sjelden tre timer etter at en streik har starta.
Frykter for omdømmet og markedandeler
NRK ligger øverst på Ipsos' liste over bedrifter med best omdømme. Tre av de fire siste årene har NRK ligget på topp.
Thor Gjermund Eriksen frykter at dette kan påvirkes av streiken:
- Omdømmet vårt et godt, men det er klart at dette ikke er noe bra for NRKs omdømme, for det har veldig sammenheng med at folk bruker tilbudet vårt. Det blir dårlig de neste dagene mens streiken pågår.
- Så skal ikke jeg gjøre opp regningen for den langsiktige konsekvensen for denne konflikten nå. Det er ikke sikkert de blir veldig store, men det er klart at den globale konkurransen - og de teknologiske endringer med nye forbrukermønstre - gjør at effekten av å levere et dårlig tilbud er større.
Han trekker paralleller til de andre kringkastingssjefene som opplevde streik
- Under Einar Førde var det en streik på 25 dager og enda kortere under Bernander, men dette var også en annen tid for noen tiår siden. Da hadde ikke folk noe annet tilbud enn NRK. Folk ble sikkert veldig skuffet og til dels sinte den gangen også, men de hadde ikke så mange andre medier å velge i.
- Frykter du for markedsandelene til NRK under og etter streiken?
- Det er klart at det å være i en streik og dermed utenfor markedet. ved å ikke levere i tråd med forventingene, kan ha stor betydning på kort sikt. Så får vi håpe at de ansatte skal jobbe for å ivareta NRKs omdømme når dette er over.
Dette vil han si til de ansatte
- Hva vil du si til de ansatte som er ute og streiker nå?
- Vi får håpe at vi finner en god løsning på dette og at det ikke går alt for lang tid. Men det går litt tid nå altså, når de først er tatt ut i streik.
- Hva vil du si til Norsk Journalistlag?
- Jeg sier som lederen i Spekter, at tillitsvalgte, foreninger og fagbevegelse i Norge har de siste årene akseptert frontfagsmodellen som en ramme for lønnsutviklingen i Norge. I år har alle lønnsoppgjørene innenfor tariffene landet innenfor det.
- I en slik situasjon er det umulig for meg som som kringkastingssjef å si at «nei, vet du hva, NRKs journalister er de eneste som fortjener en lønnsvekst utover det». Det mener jeg vil rammet NRK. Det går ikke, avslutter Thor Gjermund Eriksen.