17 prosent av ansvarlige redaktører opplyser at eierne har grepet inn i redaksjonelle prosesser/prioriteringer på en problematisk måte, viser redaktørundersøkelsen fra Norsk Redaktørforening.
Det er et uendret tall fra i fjor. I 2022 var andelen 15 prosent.
I undersøkelsen kommenterer en: «Grepet inn er et sterkt uttrykk, men at man som eier har blandet seg inn og argumentert hardt for å påvirke, er ikke ukjent»
Av de som krysset av for å ha opplevd det en eller flere ganger, sier 37 prosent at det har skjedd i løpet av det siste året.
Over 100 har svart
Hvert år gjennomfører Norsk Redaktørforening redaktørundersøkelsen.
I år ble den sendt til rundt 350 ansvarlige redaktører, og nesten 450 underordnede redaktører.
Litt over 100 av de ansvarlige redaktørene svarte, og rundt 60 av de underordnede. Til sammen fikk foreningen inn 160 svar.
De er blant annet blitt spurt om uavhengighet, hvilke tre største utfordringer de har og hvordan de forholder seg til et samlet medietrykk i vanskelige saker.
– Tar innad i Amedia
Tre redaktører var invitert opp på scenen for å diskutere undersøkelsen.
Guri Jortveit, ansvarlig redaktør i Arbeidets Rett, ble spurt om hun har opplevd at eieren har drepte inn i redaksjonelle prosesser eller prioriteringer på en måte som har vært problematisk.
– Jeg vet at det skjer, sier Jortveit.
– Men skjer det hos deg, spør konferansier Trygve Rønningen.
– Det tar jeg innad i Amedia i så fall. Men da tar jeg fram min indre Ove Mellingen, svarer Jortveit og viser til avtroppende redaktør i Telemarksavisa som er kjent for å si ifra.
Jortveit fortsetter å si at grensen kan være annerledes fra redaktør til redaktør.
– Jeg har aldri opplevd det i det jeg skal publisere. Det klart at vi krangler om budsjett, hvis det er de økonomiske rammebetingelsene.
Både Astrid Kvam Helset, ansvarlig redaktør i Polaris-eide Vigga, og Aksel Kjær Vidnes, ansvarlig redaktør i forskning.no, svarte kontant nei på spørsmålet om problematisk innblanding fra eieren.
Mener de har god innflytelse
I samme undersøkelse sier nær sju av ti at de har god eller svært god innflytelse på rammevilkårene de får fra eierne sine. 2,9 prosent mener de har kritisk svak innflytelse.
Økonomi og rammevilkår trekkes fram som tema som ofte blir bestemt ovenfra.
«. der må vi forholde oss til en bunnlinje. Punktum. Men innenfor det budsjettet vi får vedtatt, har vi svært stor frihet.», skriver en, mens en annen skriver «Hos oss er dette tilnærmet forhåndsbestemt i budsjettprosessene fra år til år, og det påvirker utvilsomt indirekte min redaksjonelle handlefrihet. Derfor er mitt svar «Litt for svak.»
75 prosent sier de opplever at eierne sine er lydhøre for synspunkter.
Tar særskilte hensyn til samlet medietrykk
Redaktørene har også blitt spurt om samlet medietrykk er en
del av den etiske vurderingen i redaksjonen i saker der enkeltpersoner får stor
kritisk oppmerksomhet.
33,7 prosent av ansvarlige redaktører svarer at det er i
stor grad at det er en del av vurderingen, mens 36,6 prosent svarer at det i
noen grad er en del av vurderingen. For underordnede redaktører svarer 46,4
prosent at det i stor grad er en del.
Drøyt 60 prosent av ansvarlige redaktører og 80 prosent av
underordnede redaktører oppgir at det hender at de de tar særskilte hensyn som
følge av samlet medietrykk i enkeltsaker.
Opplever ikke toppstyring
Astrid Kvam Helset, ansvarlig redaktør i Vigga, en avis som eies av Polaris.
– Polaris er et ganske fritt konsern, og er ikke særlig toppstyrt, sier hun.
Guri Jortveit i Arbeidets Rett sier hun kjenner seg igjen problematikken, men at heller ikke hun opplever Amedia som toppstyrt.
– Jevnt over synes jeg vi navigerer veldig bra.
Forskning.no-redaktør Aksel Kjær Vidnes, sier hans rammevilkår handler mest om økonomi, og at han «jobber beinhardt» for å få sine vilkår best mulig.
– På en dårlig dag synes jeg at vi har for dårlige vilkår, men vi har lydhøre eiere som som ikke legger seg opp i hvordan vi styrer, sier han.
Utfordringer med annonsører
55 prosent av de ansvarlige redaktørene oppgir i undersøkelsen at de har opplevd problematiske forsøk på påvirkning fra annonsører. Et stort flertall oppgir at de har opplevd det mer enn en gang.
I kommentarene forklarer flere at det ofte handler om forventninger, ønsker, at annonsørene kanskje ikke forstår reglene, og at det i mange tilfeller er lett å håndtere.
En skriver: «Dette skjer jevnt og trutt, med annonsører som truer med å kutte støtte om vi ikke lager saker om dem, eller skriver mer positivt, som de gjerne sier. Jeg opplever ikke dette som vanskelig å kontre».
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
