- SVEN ARNE BUGGELAND, journalist i VG. Han har vært tillitsvalgt i NJ i mer enn 30 år.
Det er noe uforløst og inkonsekvent over vedtektsutvalgets arbeid. Et nytt og musegrått navn på NJ gir bare mening hvis «medieforbundet» skal favne alle. Men så langt vil ikke Sørgjerd & co. gå – flertallet hvisker det bare høyt i rapporten.
Syv av ti medlemmer vil at «alle som arbeider i en redaktørstyrt medievirksomhet (...) kan bli medlem av NJ». De siste typografene, selgerne, HR-medarbeiderne, gutta på regnskap og jentene på IT – alle er velkommen.
Hva NJ har å tilby disse gruppene, ut over hva de i dag kan få i Fellesforbundet, Parat og Handel og Kontor, er ikke lett å se. Heller ikke hvor mye journalistene skal betale for at NJ bygger opp et kompetent støtteapparat for dem.
Utvalgsmedlem Jens Kihl støtter ikke forslaget, fordi det også innebærer å verve dem som produserer innhold på oppdrag fra annonsører. Kommunikasjonsbransjen er tidligere avvist av samme grunn – de er ikke uavhengige, men arbeider for andre.
Flertallet vil ha med alle, men lar det likevel bli stående i fellesbestemmelsen at medlemmer skal arbeide for fri informasjon og ivareta faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten. Det er da formodentlig forbeholdt journalistenes utøvelse av det helt frie ord?
Det henger ikke på greip. Flertallet kunne gjort Peer Gynts ord til sine: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!» Utvalget lar det vidtfavnende forslaget henge i luften og ender med å foreslå en presisering:
«Alle som arbeider med redaksjonelt innhold og alle som bidrar til dette, kan bli medlem i NJ», er utvalgets forslag. I dag heter det: «Redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere og frilansere som har journalistikk som yrke, kan bli medlem av NJ.»
Utvalget stiller seg altså ikke bak sitt eget flertalls forslag (!) om at alle skal med, men overlater til landsstyret å ta det videre. Det blir altså opp til landsstyret å regne tap og vinning – hvor mange flere kontingentkroner vi skal selge sjelen for.
Jeg kaller utvalgets endelige forslag til ny hovedbestemmelse for en presisering, for det innebærer i seg selv ingen realitetsendring og favner ingen nye grupper. Men «journalistikk som yrke» er borte, fordi noen angivelig ikke skjønner hva det betyr.
Vedtektsutvalgets leder Christian Sørgjerd hevder at mange som i NJs øyne er redaksjonelle medarbeidere, ikke kjenner seg igjen i journalistbegrepet. Hans forklaring er stadig flere ikke er journalister i en tradisjonell og snever forstand.
Mon det. Jeg skulle gjerne visst hvem han tenker på. Blant de siste som har gjort sitt inntog i redaksjonen, er utviklerne. Men de er selvsagt medlemmer av klubben. Utviklerne forstår at de tar redaksjonelle valg når de løfter journalistisk innhold og presentasjon.
Fremfor halvkvedede viser kunne utvalget fortalt hvem som ikke oppfatter seg selv som redaksjonelle medarbeidere, hvor mange det er av dem og hvor høy organisasjonsgrad det er i disse gruppene. Vi trenger fakta for å belyse gråsonene.
Utvalget skriver at «noen opplever at begrep som journalist og journalistlag er til hinder for rekruttering». Men skal NJ innrette seg etter dem som viker tilbake for J-ordet og synes at ferten av journalister i mediehus minner om lukten av kristenmannsblod?
For at utenforstående skal kunne bli medlem av NJ, mener utvalgets flertall at det er nok at de leverer innhold – det trenger ikke en gang være redaksjonelt innhold. Ikke bare skal vi selge sjelen, vi skal åpenbart også kvitte oss med ryggraden.
Det er flere tiår siden NJ besto av «tradisjonelle nyhetsreportere» eller journalister i «snever forstand». Fotolaboranter, arkivmedarbeidere, redaksjonelle designere, kjendisjournalister og mellomledere har lenge funnet sin selvsagte plass i organisasjonen.
Jeg husker stoltheten da jeg i 1979 fikk pressekortet, beviset på at jeg med ordet som våpen kjemper på de svakes side, er kritisk mot makt og fri for bindinger. Hederstittelen journalist har et innhold og en historie som fremdeles spenner en høy himmel over hverdagen.
Om en nykommer ikke skjønner hva journalistikk er, kunne vi rettet ryggen og fortalt hva det innebærer – fremfor å gjøre knefall og kalle oss mediearbeidere i et medieforbund. I stedet for å endre medlemskriteriene, kunne NJ velge å løfte fanen for journalistikken.
For aldri har journalistikken vært viktigere, aldri har behovet for et sterkt journalistlag vært større.
