NRK-journalistenes streikeleder sier de har fått inn en rekke eksempler på streikebryteri: - Uklokt av NRK

Fredag klokken 13.00 samlet streikende NRK-journalister seg på Marienlyst for demonstrasjon mot streikebryteri.

Blant annet skal ikke-streikende NRK-medarbeidere ha blitt beordret til å ta arbeidsoppgavene til journalister i streik, samt at NRK sender materiale som er produsert av streikende journalister. - Vi har bedt om dokumentasjon fra våre medlemmer. Det er deres flater som ligger klare i systemet for sending og publisering, det er de som vet hva som blir publisert. Så er det noen ting vi ser og hører selv, sier streikeleder Hege Fagerheim i Norsk Journalistlag.

Kartlegger eksempler for å gi til NRK

Medier24 snakker med henne like før demonstrasjonen. - I taxien på vei til demonstrasjonen hørte jeg på P3 – jeg hørte stemmen deres på radioen, men vet jo at de er i streik. Vi mener dette er streikebryteri, men NRK er uenige og mener at de kan gjøre dette, sier Fagerheim.

Hun forteller at de nå er i gang med å kartlegge samtlige eksempler på streikebryteri, som de senere skal overlevere NRK-ledelsen.

Hun forteller videre at NRK gjennomfører produksjoner som ikke skulle være mulig å gjennomføre på grunn av streiken. - Blant annet 17. mai-sendingen. Fagerheim kan ikke gi eksakt tall på antall eksempler på streikebryteri, men forteller at de har fått inn et stort materiale.

- Mangel på respekt

- Det som er viktig å få frem her er at det er mangel på respekt for egne medarbeideres innhold. De har opphavsrett på arbeidet sitt. De har laget det, jobbet med det. At arbeidsgiver forsyner seg av dette når de ansatte er i streik, mener vi er uklokt av NRK. Dette skaper tøffe fronter mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Det kan også ha en negativ innvirkning på arbeidsmiljøet etter streiken, sier Fagerheim.

Som følge av at NRK gjør dette, vises ikke de reelle konsekvensene av en streik, peker Fagerheim på.

Hun forteller også at NRK skal ha sendt en uferdig 17. mai-sending med hull i på P3.

- Jeg har ikke fått sjekket helt opp i dette, så dette er en påstand fra min side, sier hun.

Leverte formell klage

Tillitsvalgt og Dagsrevyen-programleder Jarle Roheim Håkonsen forteller at de i dag har levert inn en formell klage på det de mener er streikebryteri.

- Det dreier seg om at en ansatt i NRK i går ble beordret mot sin vilje til å ta over en streikende kollegas jobb på 17. mai-sendingen. Dette er et glassklart brudd på reglene for en streik, sier Håkonsen.

Han forteller videre om at streikende journalister hører seg selv på radioen.

- Hvilke konsekvenser tenker du dette har for de streikende og det dere kjemper for?

- Vi er jo forbanna på NRK her. Det som er trist er at dette sannsynligvis vil vare lengre, og kan dessverre føre til uenigheter mellom kollegaer – og i alle fall mellom ansatte og sjefer. Streiken blir over en dag.

Annette Hobson i streikekomiteen forteller at eksemplene på det de mener er streikebryteri gjør folk både fortvilet og sint. Hun kommer i tillegg med nok et eksempel:

- Det er en del sosiale medier-poster som har ligget på dato, slik at de skulle gå ut til visse tider. Det tok litt tid før NRK stoppet dem. Så har de nå måttet stenge de kontoene.

Kaller påstander om streikebryteri for grunnløse

Juridisk direktør Olav Nyhus i NRK avviser blankt at NRK driver streikebryteri.

Han forteller at de fredag hadde et møte med NRKJ og streikeledelsen, der NRK-ledelsen ba dem om å konkretisere eksemplene på det de mener er streikebryteri. - Gjør de det, skal vi se på det. Selv om flere av oss er trygge på at vi ikke driver med streikebryteri. Dersom det fortsatt er uenigheter etter en slik gjennomgang, må disse eksemplene inn til hovedorganisasjonene – Norsk Journalistlag og Spekter, sier Nyhus til Medier24.

Han sier videre at han reagerer på at streikeledelsen fremmer påstander om streikebryteri. Han kaller dem grunnløse.

- Jeg skulle ønske at streikeledelsen og NRKJ nå respekterer at vi har 1.700 medarbeidere nå som må få kunne gjøre jobben sin uten å få kastet slike påstander på seg.

- Vi skal vurdere eksemplene med åpent sinn, men jeg har ikke grunn til å tro at det foregår tilfeller av streikebryteri.

Nyhus slår fast at NRK har rett til å sende ferdigproduserte programmer.

- På møtet i dag opplevde vi at streikeledelsen erkjente at dette er en rett. At de synes dette er ubehagelig, for så være – men dette er ikke streikebryteri.

- Fagerheim hevder at det ble sendt en uferdig 17. Mai-sending med hull i på P3. Stemmer dette?

- Jeg er kjent med at vi har sendt programmer som er produsert i forkant.

- Var den ferdig, eller var det hull i den?

- Den var produsert, så ble den ferdigstilt av noen som var på jobb.

- Kan beordre medarbeidere

Nyhus sier videre at han ikke har registrert at det fredag har kommet inn en formell klage på streikebryteri. - Jarle Roheim Håkonsen mener at dette eksempelet er et glassklart brudd på reglene for en streik. Hva tenker du om det? - Da tar han feil. Vi har ikke gjort noe som helst streikebryteri. Så er det grunn til å si at den enkelte medarbeider kan synes det er ubehagelig, men har en plikt til å utøve det arbeidet han har betalt for når han ikke er i streik. Vi har overhodet ikke beordret noen til å gjøre en oppgave som er streikebryteri.

- Men dere kan beordre medarbeidere mot sin vilje?

- Ja, det er ikke fritt frem for en medarbeider å bestemme hva han skal gjøre eller ikke, hvis det ligger innenfor hans stilling.

- Bruker begrepet langt utover det betimelige

Nyhus sier at begge parter har et ansvar for å forholde seg til de regler som gjelder for hva som kan utføres av arbeid under en streik.

- Jeg opplever at NRKJ og streikeledelsen bruker streikebryteribegrepet langt utover det betimelige. Vi har begge et ansvar for at man skal i arbeid igjen.

- Hva tenker du om arbeidsmiljøet etter streiken?

- Der må vi begge gjøre vårt for at det skal bli best mulig. Men også streikeledelsen og NRKJ skal tenke på hvordan de bruker begrepet streikebryteri.