NRK-journalistene streiket i ni dager - fikk 0,2 prosent­poeng. Ble tilbudt like­behandling av vikarer også før streiken

OPPDATERT - NRKJ-leder Richard Aune uttaler torsdag følgende til denne saken: 

Partene i NRK-konflikten kom onsdag til enighet om både penger og prinsipper. Dermed er NRK-streiken over, og ved midnatt starter sendingene igjen. 

Forrige uke gikk 1.700 NRK-ansatte til streik mot arbeidsgiver, etter at de ikke kom til enighet. Det gjorde derimot LO Stat og MFO.

Ifølge Journalisten ville streiken koste Norsk Journalistlag 1,4 millioner kroner per dag i streikebidrag til journalistene.

Det vil si at streiken kan ha kostet fagforeningen rundt 12 millioner kroner. 

Kjernen i konflikten, og som NJ mener de nå har fått gjennomslag for, handlet om tre punkter: Økt lønn, likebehandling av tilkallingsvikarer og kompetanseheving. 

Men møteboka fra forrige ukes mekling viser at det bare er små justeringer fra det Norsk Journalistlag takket nei til tirsdag 15. mai, før streiken var et faktum. 

0,2 prosentpoeng mer i lønnsøkning

Dette altså ifølge møteboka fra Riksmekleren, som Medier24 har fått tilgang til.  

Siden onsdag formiddag har vi forsøkt å få kommentarer fra Norsk Journalistlag om NRK og Spekters siste tilbud i meklingen, som kom etter forslag fra mekler Torkjel Nesheim. Men det har NRKJ gjort seg utilgjengelig for, fram til etter at streikeslutten var et faktum. 

Fra mandag morgen til og med tirsdag formiddag 15. mai satt partene i mekling før konflikten brøt ut. Møteboka viser at NRK allerede da var villige til å gi et lønnsløft på 15.200 kroner, og sikre alle en lønnsøkning på 2,6 prosent til alle. 

NJ gikk inn i de lokale forhandlingene med krav om 19.500 kroner i generelt tillegg. Da NRK brøt forhandlingene i april lå tilbudet på 11.500 kroner. 

Da partene kom til enighet onsdag kveld, var det med et tillegg på 18.100 kroner - altså tilsynelatende 2900 kroner mer enn siste meklingsforslag. 

Men enigheten innebærer at lønnsveksten gis med virkning fra 1. juni og ikke 1. mai, slik at helårsvirkningen blir langt mindre.

Enighen onsdag innebærer en sikkerhet om at alle skal få en lønnsøkning på 2,8 prosent - altså 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken brøt ut. 

• DETTE TAKKET NJ NEI TIL- se hele møteboka med Spekter og NRKs siste tilbud til journalistene tirsdag 15. mai: Møteboka fra meklingen (pdf)

Fikk 15.200 i generelt tillegg

Et annet hovedkrav fra NJ i forhandlingene har vært likebehandling av tilkallingsvikarer. Men dette var i stor grad også med i siste tilbud til journalistene under meklingen, viser møteboka:

En setning i tariffavtalen som sier «tilkallingsvikarer har egen avtale om lønnsforhold» skulle strykes, sammen med punktet som regulerer egen lønn til tilkallingsvikarer. 

Onsdag kveld holdt NJ fast på at de nå har fått formuleringer som ytterligere garanterer denne likebehandlingen. 

De legger også vekt på at de har fått flere formuleringer og forsikringer når det gjelder ansattes kompetanse. 

Men store deler av det Norsk Journalistlag onsdag kveld omtaler som den nye enigheten, var altså med i NRKs siste tilbud forrige uke. 

Foruten de tre hovedkravene, omtaler NJ på nett åtte punkter. Seks av dem - her i fet tekst - er helt identiske med det som lå på bordet allerede for en drøy uke siden: 

• Ulempesatsene øker med 2,8 prosent.
• Ordningen med fri lisens for ansatte i NRK blir avviklet. Dette kompenseres med at grunnlønna for alle økes med 2.970 kroner, gjeldende fra 1. juli 2018.
• Utdanningstillegget økes til 3000 kroner pr 30. studiepoeng.
• Kompetansefridagen beholdes som i dag.
• Minstelønnssatsene økes med 20.970 kroner.
• Godtgjørelse etter overenskomstens paragraf 7.10 første ledd økes til 11.500 med virkning fra 1. juli 2018.
• Godtgjørelse etter overenskomstens paragraf 7.10 andre ledd økes til 26.500 med virkning fra 1. juli 2018.
• Tillegg for tilgjengelighet økes fra 18.000 til 20.000 med virkning fra 1. juli 2018.

Mener streiken har gitt gjennomslag

NRKJ-leder Richard Aune har siden onsdag formiddag gjort seg utilgjengelig for spørsmål om detaljene i forhandlingene før streiken ble et faktum. 

Han lovet på et tidspunkt å kommentere dette klokken 18 onsdag kveld, men besvarte så ingen henvendelser likevel. 

Etter at streiken var over, svarte Aune slik på våre spørsmål: 

- Hva har dere fått nå som ikke lå i siste tilbud under meklingen?

- Å, det er mye. Nå har vi fått gjennomslag for det viktige kompetansekravet. 

- Kan du være litt mer konkret?

- Vi har fått en forsikring om at NRK kommer til å gi alle journalister rett kompetanse for å gjøre jobben sin i framtida. Man skal gå gjennom dette på hver avdeling. Og hvis noen mangler kompetanse, skal de få det. 

- Og så har vi fått gjennom et nytt lønnssystem for tilkallingsvikarene som sikrer dem en fornuftig lønn.

- Denne likebehandlingen lå inne allerede under meklingen?

- Men ikke den garantien vi nå har fått gjennomslag for. 

- I tillegg har vi fått 18.100 kroner i lønnsøkning, med virkning fra 1. juni. Så vi tar igjen litt av avstanden opp til de andre store mediehusene, fortsetter Aune. 

- Vant dere?

- Vi har vunnet fram med våre krav. Hvis NRK og Thor Gjermund også føler seg som seierherrer, er vi alle fornøyde. 

- Var denne streiken nødvendig?

- Den var nødvendig fordi vi ikke fikk gjennom alle kravene fåre. Men om den burde vært nødvendig, er en annen sak.

- Holder oss innenfor ramma

Juridisk direktør Olav Nyhus i NRK kommenterer enigheten slik overfor Medier24: 

- For NRKs del har det vært viktig at vi holder oss innenfor rammen på 2,8 prosent. Journalisten får et høyere kronebeløp på 18.100 kroner, men virkningsdatoen er fra 1. juni. Derfor er det en kortere periode med utbetaling.

- Så er vi blitt enige om en likebehandling av tilkallingsvikarer. Og kompetanseheving.

- Hva er det som ligger i dette som ikke lå i det siste forslaget fra meklingen?

- Beløpet på 18.100 har en annen innretning fordi det trer inn på et annet tidspunkt. Så er det noen nye tekstforslag som gjelder kompetanse og tilkallingsvikarer, sier Nyhus. 

Derfor ville ikke NRK bryte frontfagramma - fryktet reaksjoner fra politikerne

Da NJ forrige uke gikk ut i streik, kom det ikke som noen overraskelse på NRK, har Medier24 fått opplyst fra flere hold.

Det har lenge murret i gangene og begge parter har opplevd hverandre som vanskelige å samarbeide med over tid. Man har hatt «helt forskjellig virkelighetsoppfatning om det meste», sier en kilde.

Parallelt med streiken foregår det nå en større politisk behandling om NRK, lisensordningen og mediemangfold i Stortinget og i regjeringen.

Med dette som bakgrunn skal NRK-ledelsen ha fått signaler fra politisk hold om å være moderate i oppgjøret, erfarer Medier24. Kilder forteller at NRK ikke turte å gå utenfor frontfagets ramme på 2,8 av frykt for reaksjoner fra politisk hold og spesielt Fremskrittspartiet.

- NRK var redde for den politiske reaksjonen hvis de gikk utover ramma, får Medier24 opplyst. 

Strakk seg så langt som mulig

Kilder tett på forhandlingene opplyser at NRK i meklingen strakk seg til 2,849 prosent som den totale ramma for hele lønnsoppgjøret, men at «der sa det stopp», for at det ikke kunne rundes opp til 2,85 - og dermed skape problemer fra politisk hold. 

Juridisk direktør Olav Nyhus i NRK ble onsdag formiddag forelagt disse opplysningene. De kommenterte han slik:

- Vi kommenterer ikke dialogen som har vært mellom partene under mekling.

NRKs «endelige ramme på 2,8 prosent» ble tidlig introdusert under forhandlingene hos Riksmekleren forrige uke - og dermed ble forhandlingsklimaet forsuret fra en tidlig fase, opplyser flere kilder. 

NJ nektet å godta premisset - og dermed kunne de ikke «få gode prosesser» rundt forhandlingene om vilkår for vikarer og avtalefestet rett til kompetanseutvikling, heter det. 

Medier24 erfarer at NRK under meklingen var villige til å gå med på å drøfte kompetanseutvikling i de ulike samarbeidsutvalgene (SU) mellom ansatte, mellomledere og ledelse, men NJ ønsket at det skulle være en drøfting og utredning for hver enkelt medarbeider, noe NRK nektet å godta. 

På dette punkt skal NJ ha fått en seier etter streiken, med avtaler om individuell kompetanseutvikling. 

NJ streiket «for flere oppgjør»

Men det var ikke bare penger, kompetanse og midlertidige ansattes rettigheter som stod på spill i dette oppgjøret, har flere kilder opplyst til Medier24.

Norsk Journalistlag brukte NRK-streiken som en mulighet for å «streike for fremtidige oppgjør», sier kilder tett på forhandlingene.

- Man streiker også for fagforeningens reelle forhandlingskraft og for å ikke gjøre seg selv impotent ved å slite i årevis med aksept om blant annet tolkningen av frontfagsmodellen. Det handler også om å opprettholde en maktbalanse, for NJ kunne ikke akseptere diktat, sier en kilde.

Medier24 får opplyst at NRKs tolkning av frontfagsmodellen var et hovedargument fra NRK sin side og at man derfor «aldri fikk reelle forhandlinger».

- NRK har politisk behov for å si at de forvalter lisenspengene klokt og brukte frontfagsbegrepet som hovedargument hele veien, sier kilden.

Onsdag kveld var både personaldirektør Olav Nyhus og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen opptatt av man har holdt seg innenfor denne ramma. 

Frp: - Uaktuelt å sende regninga for økt lønn til lisensbetalerne

Sivert Bjørnstad sitter i finanskomiteen på Stortinget for nettopp Frp. Han bekrefter overfor Medier24 at det var lurt av NRK å være moderate i oppgjøret.

- Det tenker jeg er en helt naturlig og en klok vurdering av NRK. Det er fortsatt viktig at partene viser moderasjon, også de NRK-ansatte.

- Det er helt unaturlig at journalistene i NRK skal ha bedre lønnsoppgjør enn de som finansierer lønna til de ansatte der, altså lisensbetalerne - den vanlige mannen i gata.

- Hva hadde skjedd om de sprengte ramma? Hvilke konsekvenser kunne det fått politisk?

- Jeg tror det hadde blitt oppfattet som utrolig umusikalsk ute blant folk flest. Frp skal være skattebetalernes beste venn på Stortinget - jeg er glad også NRK tar hensyn til folk flest i denne saken. Det er helt uaktuelt for oss å sende regninga for eventuelt økt lønn til lisensbetalerne, da får NRK omprioritere innenfor egne budsjett. De har blant annet over 70 ansatte som tjener over én million kroner, sier Bjørnstad til Medier24 og fortsetter:

- Hva mener du NRK-journalistene bør gjøre? Er de bortskjemte eller fortjener de mer lønn?

- NRK skal ikke være lønnsledende blant norske journalister. NRK har mange andre kvaliteter de kan konkurrere med. Jeg tror jeg leste at en gjennomsnittlig NRK-journalist har opptil 600.000 kroner i lønn. Jeg tror det er vanskelig å finne sympati ute for akkurat den streikegrunnen, hevder Bjørnstad.

- NRK har en utrolig dominerende posisjon i medie-Norge. Vi skal være veldig forsiktige med å forsterke den rollen. Særlig mange lokalmedier sliter og har slitt i årevis på grunn av NRKs rolle. For mediemangfoldets skyld bør ikke NRK også være ledende på lønn.