Slik håndterer politiet i Stockholm pressen: – Det tar bare minutter før vi får svar fra politiet, sier Aftonbladet-journalist

En delegasjon med norske redaktører, journalister, representanter fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt besøkte tirsdag politiet i Stockholm. 

Formålet med besøket var å se hvordan politiet i svenskenes hovedstad jobber opp mot mediene. 

På «Regionledningscentralen» (RLC), altså operasjonssentralen, i Stockholm er det nemlig en egen person som har ansvaret for å svare på henvendelser fra mediene. På hverdager er den bemannet fra 07:00 til 23:00. 

Det er i sterk kontrast til Norge – hvor det er bare er operasjonsleder som skal svare mediene. Det betyr at mediene ikke blir prioritert dersom det operative arbeidet krever all oppmerksomhet. 

Studietur til Stockholm

John Granlund har siden 2012 jobbet i Aftonbladet. Han jobber mye med krim og sikkerhetsjournalistikk. Dermed er han ofte i kontakt med det svenske politiet.

Medier24 møter ham til et lite frokostmøte i Schibsteds lokaler i Stockholm sentrum, sammen med Jørgen Dahl Kristensen. Der deler Aftonbladet hus med blant andre Svenska Dagbladet og Blocket. 

Dahl Kristensen er redaksjonssjef i Asker og Bærum Budstikke. Han er den som har vært «reiseleder» for den norske delegasjonen til Stockholm. Høsten 2017 engasjerte han seg for å få til bedre dialog med politiet i Oslo og Akershus. 

På redaktørforeningens høstmøte i fjor, ble det snakk om at svensk og britisk politi har andre løsninger på hvordan pressen håndteres. 

– Jeg ble såpass pirra at jeg tok en telefon til Sverige. Det verste som kunne skje var at jeg fikk et nei. 

Det fikk han ikke av Stockholm-politiet. Allerede før jul var planen spikra – og representanter fra redaktørforeninga, journalistlaget og politiet ble invitert med på studietur til Stockholm. 

Men først altså frokost med Aftonbladets krimreporter. 

Slik dekker Aftonbladet hendelser

En normal hendelse dekkes på følgende måte i Aftonbladet: Etter å ha mottatt tips, enten fra publikum eller gjennom det svenske politiets hendelseslogg, tar det bare sekunder før journalistene ringer til operasjonssentralen. 

– I Stockholm går det ganske kjapt å få ut grunnleggende informasjon. Det tar ofte bare noen minutter før vi får svar på telefon når vi ringer i normal kontortid, sier Granlund.

Aftonbladet får dermed som regel ut en sak om hendelsen ganske kjapt etter de har fått inn tips. På kveldstid og i helgene kan det imidlertid ta lengre tid. Da kan det ofte ta mellom en halvtime og en time før de får ut svar fra politiet.

– I andre politidistrikter kan det også ta lengre tid på dagtid, da de ikke alltid har egne folk som håndterer hendelser for pressen, sier Granlund.

Store, komplekse, hendelser kan også ta lengre tid å få ut informasjon fra politiet om. Under terrorangrepet i Stockholm i 2017, opplevde Granlund at det tok lang tid å få ut verifiserbar informasjon. 

– Vi fikk bekreftelse om at det var noe på gang, og så var det radioskygge i en time. Samtidig ble det spredt mye feilinformasjon i sosiale medier om hendelsene, sier han.

– Informasjonen skal være bekreftet

Ola Österling er pressekontakt på operasjonssentralen i Stockholm. Han er den som guider den norske delegasjonen rundt på politihuset. 

Österling forteller at det ikke er uvanlig at det er stille en stund etter de første meldingene. Som det var etter terrorhandlingen i Stockholm sentrum. 

– Informasjonen skal være bekreftet før vi går ut med den. Vi kan ikke gjøre noe mer, sier han. 

Politiet i Sverige har et eget system for å få ut korte notiser med informasjon. I motsetning til det norske systemet hvor Twitter er hovedplattform, tillater det svenske systemet at det legges inn informasjon utover de 240 tegnene Twitter tillater.

Towe Hägg var den som hadde medievakt ved operasjonssentralen den 7. april 2017. En lastebil kjørte ned og drepte fem personer i Drottninggatan, midt i sentrum av Stockholm, den dagen.

Klokken 14:53 legger Hägg ut følgende melding: 

«Polisen får samtal via SOS Alarm om att någon person i fordon har skadat andra personer på Drottninggatan i närheten av Klarabergsgatan.»

Det har etter hvert blitt en legendarisk melding innad i kommunikasjonsenheten, forteller Österling.

– Hendelsesnotisen var ekstremt viktig for å kommunikativt håndtere hele hendelsen, sa han til den norske delegasjonen som var på besøk. 

Senere la Hägg ut nye opplysninger og besvarte mediene fortløpende så snart informasjonen ble tilgjengelig. 

10 pressekontakter i Stockholm

Inne på politihuset i Stockholm er det fotoforbud, med unntak av i rommet som er satt av til pressekonferanser. Det er der Österling tar imot delegasjonen fra Norge. 

Han gir en orientering om hvordan de er organisert, og forteller at etter den svenske politireformen i 2014, har det blitt færre regioner og flere sentrale funksjoner. 

Pressekontaktene i Stockholm ikke underlagt politiet i Stockholm, men er formelt sett en nasjonal ressurs. 

– Men etter over 30 år i Stockholm-politiet, sier jeg fortsatt at jeg jobber der, sa han til delegasjonen. 

Österling er relativt fersk i kommunikasjonsjobben. Han har tidligere blant annet jobbet opp mot ekstremistiske miljøer, og vært avdelingsleder for heste- og hundepatruljene i Stockholm-politiet. 

De øvrige ni pressekontaktene i Stockholm-politiet har en kombinasjon av politi- og sivilbakgrunn. 

Ettersom det de siste dagene før nordmennene kom på besøk har vært flere alvorlige hendelser – flere drap enn normalt – har blant andre pressesjefen i Stockholm meldt forfall, til fordel for ledermøter. 

I Stockholm er det 10 pressekontakter. De går i en turnus som gjør at det på hverdager og lørdager er en pressekontakt på operasjonssentralen mellom 07:00 og 23:00.

På søndager er det kun ei vakt, og dermed er det kun bemannet åtte timer av døgnet. Fra for eksempel ni til fem – men det avhenger av om det er forventet aktivitet andre tider den dagen.  

Egen vakt for «eldre saker»

De 10 pressekontaktene i Stockholm-politiet deler ikke bare på turnusen i operasjonssentralen. De jobber nemlig også som pressevakt for saker som ikke håndteres av sentralen. 

På den såkalte «mediacentralen» er det i kontortid alltid en pressekontakt som er klar til å svare på spørsmål om sakene politiet etterforsker. 

Kjell Lindgren har siden 90-tallet jobbet som pressekontakt i Stockholm. Tirsdag hadde han vakt på mediecentralen. 

Han skulle egentlig være med delegasjonen fra Norge hele dagen – men ble forsinka ettersom det oppsto flere hendelser tirsdag morgen som han trengte å bistå vakta på operasjonssentralen med. Blant annet mistanke om bombefunn i fengselsbygningen rett ved siden av politihuset. Etter hvert visste det seg å være falsk alarm.

– Det var seks redaksjoner som sto i gangen på siden av bygget i dag morges. De fikk sine intervjuer, var fornøyde og dro, sier Lindgren. 

I tillegg til å uttale seg til mediene, bistår også pressekontaktene med å koble journalister opp til rett person i politiorganisasjonen. 

Inn til operasjonssentralen

Etter en varm lunsj i Stockholm-politiets kantine, får hele reisefølget fra Norge være med inn i det helligste: Politiet i Stockholms operasjonssentral. 

I et glassbur med oversikt over hele sentralen, gir David Holgersson, sjef ved RLC-sentralen en innføring i hvordan de jobber. 

På spørsmål fra Medier24 beskriver Holgersson samarbeidet med pressekontaktene slik: 

– Det er veldig verdifullt for operasjonssentralen at vi ikke håndterer mediene selv. Dels fordi vi er dårlige på det. Vi har prøvd det tidligere, med betjenter som svarte mediene. Det fungerte dårlig. Det er kjempeverdifullt med egne pressekontakter, og ikke minst når vi ut med bedre og rett informasjon til mediene. 

Han forteller at de har hatt egne pressetalsmenn på sentralen siden tidligst 2011. 

– Jeg har aldri opplevd at en pressetalsmann har sagt for mye. De er dyktige på å avtale med befal om hva som skal sies, sa han. 

– Aftonbladet får vite alt

Underveis i møtet på operasjonssentralen kommer samtalen inn på hvordan mediene fikk vite om en hendelse som skjedde søndag kveld. Som nevnt tidligere er det som regel ikke kommunikasjonsfolk på vakt søndag kveld. 

Vakta hadde gått hjem 18:00. 35 minutter seinere fikk politiet melding om et grovt ran på en bostedsadresse. Det ble ikke meldt på politiets nettsider før mandag da kommunikasjonsstaben kom på jobb.

På spørsmål fra leder for operasjonssentralen i Oslo politidistrikt, Runar Skarnes, om hvordan mediene fikk vite om hendelsen, svarer Holgersson: 

– Det korte er svaret er at Aftonbladet får vite alt. Ofte før oss. I dette tilfellet vet jeg ikke hvem som fikk vite det først, men ofte så leser nyhetsredaksjonene Aftonbladet og ringer oss etterpå. 

Selv om det ikke var noen på mediedesken den kvelden, svarte operasjonslederne på spørsmål fra mediene. De har også muligheten til å be kommunikasjonsenheten om å komme tilbake på jobb – eller å jobbe hjemme fra – dersom det skulle være nødvendig for å håndtere en oppstått situasjon. 

– Frisert bilde av virkeligheten

Tilbake til frokostmøtet i Shibsted-bygget tidligere på dagen. Selv om Granlund i Aftonbladet opplever at systemet i Stockholm stort sett fungerer bra, er det noen problematiske aspekter også.

– Informasjonsarbeiderne serverer iblant et frisert bilde av virkeligheten. Og så har de et uttalt mål om å opptre trygghetsskapende. Det betyr at de i visse tilfeller ikke snakker om saker som kan uroe allmennheten. Som journalist vil jeg bestemme selv, altså at de sier så mye de kan, og så tar vi resten i redaksjonen. Vi har ulike roller, og det er alltid en dragkamp i det.

Österling i Stockholm-politiet er ikke enig i Granlunds beskrivelse. 

– Men det er sant at vi velger å prate mer om våre trygghetsskapende innsats, enn om det som kan uroe befolkninga. På et tidspunkt går vår kommunikasjon over fra utredning av lovbrudd til å være til trygghetsskapende. Men vi forstår og respekterer at pressen har en milliard spørsmål som vi ikke kan svare på. Men de må også respektere svaret, sier Österling.