Både Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har tatt til orde for at redaktørstyrte medier bør få et unntak fra en ny forskrift om universell utforming av nettsider og mobilapper, etter at «Forslag til gjennomføring av EUs nye regler om universell utforming av IKT» har vært ute på høring.
Det får blant annet Norges Blindeforbund til å reagere. Forbundsleder Terje André Olsen viser til at de mener et unntak vil gå utover funksjonshemmedes rett til informasjon og demokratisk samfunnsdeltakelse.
– Ytringsfriheten handler ikke om å stenge grupper ute. Dette er et gammeldags syn på universell utforming. Hvis Redaktørforeningen mener at pressen tilstreber å gjøre nyhetsmangfoldet mer tilgjengelige for alle, hvorfor vil de da ha et unntak, spør Olsen.
– Handler om ytringsfrihet
Han viser til at Norge tidligere har fått kritikk fra FN for å ikke innfri rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og anmodet at myndighetene reviderer dagens Likestillings- og diskrimineringslov for å sikre nettopp bedre tilgang på digitale tjenester.
Olsen peker på at vernet om ytringsfrihet er viktig for alle grupper i samfunnet, og skriver i en melding til Medier24 at Norsk Blindeforbund mener pressen her ber om rett til å diskriminere mennesker med nedsatt funksjonsevne.
– Vernet om ytringsfriheten er viktig for alle grupper. Det er derfor svært viktig med universell utforming, slik at alle kan lese og gi svar på det som publiseres. Universell utforming handler om vår ytringsfrihet, sier han i en melding til Medier24.
Det er ikke bare Norges Blindeforbund som har reagert på de to presseorganisasjonenes ønske. Også organisasjonen «Stopp diskrimineringen» reagerer kraftig, på det de mener er et ønske basert på kunnskapsløshet.
«Norske medier har glemt at det er borgernes ytringsfrihet som er en menneskerett – ikke medienes særlige behov. Norsk Redaktørforening og MBL vil ha fritak fra plikten til universell utforming, de mener det går utover deres ytringsfrihet. Dette er det så frekt og kunnskapsløst at vi er målløse», skriver de i en kommentar på egen Facebook-side, som de også har videreformidlet til Medier24.
– Store negative konsekvenser
I sin redegjørelse for hvorfor de ønsker unntak, skriver MBL:
«EU-direktivet som ligger til grunn for regelverket om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner gjelder i EU kun for offentlige virksomheter. I Norge er dette utvidet til også å omfatte privat sektor, og nå foreslår regjeringen ytterligere utvidelse uten at det er foretatt en vurdering av konsekvenser for mediene. Reglene griper inn i sentrale spørsmål knyttet til redaksjonell frihet og finansiering av mediene».
Administrerende direktør i MBL, Randi Øgrey, sier i en pressemelding at de mener et unntak for redaktørstyrte medier burde vært juridisk drøftet – og at både de og Norsk Redaktørforening vil ha et unntak fra forskriften.
– Medienes virksomhet blir i stor grad påvirket av regelverket, og den manglende juridiske drøftingen av disse spørsmålene er en åpenbar svakhet ved høringsnotatet, sier Øgrey i en pressemelding og fortsetter:
– Både MBL og våre medlemmer er i utgangspunktet positivt innstilt til at så vel nettsteder som andre produkter skal ha universell utforming – og gjerne på en måte som tilfredsstiller «beste praksis». Men de foreslåtte reglene vil kunne få store negative konsekvenser for mediebedrifters digitale publisering, og derfor ber vi om at redaksjonelle medier unntas, sier hun.