Er politisk journalistikk på vei til å forsvinne fra lokal­media?

• ØYVIND HILMARSEN, tidligere byrådsleder i Tromsø

I Tromsø har valgkampen akkurat kommet skikkelig i gang og en av byens absolutt rikeste menn stiller til valg som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet.

Dekningen av de siste ukers utspill fra ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen (Ap) i Bladet Nordlys gir lite håp for en kritisk politisk journalistikk i en viktig valgkamp i Nord-Norges største by. I vår lille by Tromsø kjenner mange hverandre. Når en av byens mangemillionærer, med store verdier i eiendom i kommunen stiller til valg, er det ekstra viktig å sette søkelyset på roller og interesser i denne valgkampen.

Når Bladet Nordlys så til de grader lar være å stille de nødvendige kritiske spørsmålene til ordførerkandidaten i viktige politiske utspill, er det grunn til å stille spørsmål omkring årsakene til det.

Er det en ubevisst tanke, slurv, slendrian eller ligger det en tanke bak?

Bladet Nordlys har alltid hatt en mektig posisjon i Tromsø, der kritisk politisk og meningsbærende journalistikk har stor påvirkning på valgresultatet.

Nå har ledelsen i Bladet Nordlys historisk sett ikke vært så opptatt av roller og habilitet der redaktører historisk har vandret mellom avisa og politikken (Roger Ingebrigtsen, Hans Kristian Amundsen, Ivan Kristoffersen).

Redaktører har skrevet seg til mektige posisjoner i Norge, der partiboka var viktig og meningene har vært sterke.

Jeg vil i det følgende gå gjennom tre saker fra de siste ukene, som viser en mangel på kritiske spørsmål til en mulig framtidig ordfører i Tromsø.

23. januar: Alle kvinners drøm glapp

Kleskjeden ZARA hadde lyst til å etablere seg i Tromsø. Men den glapp for eiendomsbaronen Wilhelmsen. At dette i det hele tatt er en sak vites ikke, men Nordlys valgte å lage saken.

At kleskjeden virkelig hadde en intensjon om å etablere seg vet vi heller ikke. Om eiendomsutvikler Wilhelmsen bare hadde spurt om de ville leie hos han og fått nei, vet vi heller ikke. Det undersøker ikke Bladet Nordlys, ut fra det vi lesere kan bedømme. Men en ting kunne ordførerkandidaten forsikre om, det skulle ikke inn noen turistbutikk i hans lokaler. Wilhelmsen beroliget innbyggerne/velgerne om dette. Det er etablert svært mange turistbutikker av ymse kvalitet i Storgata i Tromsø de siste årene.

Leseren av Bladet Nordlys satt igjen med inntrykk av at ordførerkandidat og næringslivsmannen Gunnar Wilhelmsen er en edel hederskar, som ikke leier ut til slike aktører. Nordlys spør overhodet ikke hvorfor han leier ut til en turistbutikk rett over gata. Hvorfor ikke? Det er jo et opplagt oppfølgingsspørsmål.

24. januar: Alfheimparken selges eller gis bort til private utbyggere

Ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen kommer med et utspill om å selge deler av parken til utbygging for å beholde vann i bassenget på nedleggingstruede Alfheim svømmehall.

Det nye Tromsøbadet åpner om seks måneder og kommunen utreder alternativt bruk av lokalene. Her skulle totalrenoveringen gjøres ved å selge parkareal i Alfheimparken og lekeområder for barn til boligutbygging og/eller næringsvirksomhet.

Ap har bare i noen måneder vært tydelig på at svømmedelen på Alfheim skulle avsluttes. Ikke ett kritisk spørsmål til ordførerkandidaten ble skrevet i artikkelen. Ingen av det ellers så kritiske kommentatorkorpset i avisa fant det opportunt å kommentere et slikt utspill. Ikke før en ivrig kommunalt ansatt med ansvar for friområder og parker kommenterte dette i sosiale medier, ble sakens realiteter presentert.

Innbyggerne begynte å våkne og forstå hva dette egentlig betydde, nemlig en ekte privatisering av offentlig parkareal. Er det ikke pressens oppgave å forklare leserne hva konsekvensene av politikernes utspill betyr for barn og unge som bruker parken til lek og rekreasjon? Tydeligvis ikke i denne saken.

25. Januar: Parkeringsavgifta til sentrum 

De siste uker har det vært debattert heftig i lokale mediene om sentrumsdøden i Tromsø. Det er en utfordring de fleste norske byer har, etter storstilt kjøpesenterutbygging de siste 20 år. Bladet Nordlys arrangerte en debatt om sentrumsdød og i den forbindelse ble ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen invitert.

De åpenbare habilitetsproblemene, ved at en av de personene med mest eiendom i Tromsø sentrum deltar i en slik debatt som politiker, slo ikke den ellers så kritiske lokale presse. Arbeiderpartiet kunne sendt varaordførerkandidaten, men det tenkte vel ikke Bladet Nordlys på?

I den debatten kom utspillet fra ordførerkandidaten og/eller næringslivsmannen Gunnar Wilhelmsen om at inntektene Tromsø kommunens parkeringsselskap fra sentrum skulle gå tilbake til sentrum. Offentlige inntekter skulle dermed gå til å legge til rette for hans egne eiendomsprosjekter i sentrum.

Verken i debatten eller i avisas redaksjonelle dekning av debatten, ble det stilt noen kritiske spørsmål. Som stor grunneier i sentrum vil Wilhelmsen altså at offentlige inntekter gjennom parkeringsavgifta skal indirekte gå tilbake til ham selv. Nok en gang ble det ikke stilt kritiske spørsmål fra Bladet Nordlys. Hvorfor ikke?

Store habilitetsutfordringer for ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen

De store habilitetsproblemene ordførerkandidat Wilhelmsen dekkes i svært liten grad, spesielt i løpende politiske saker. Kanskje Bladet Nordlys velger å ignorere dem?

Det kan virke som om ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen med sine gode kontakter i nettopp Bladet Nordlys, har kommet i en posisjon der avisa i stor grad logrer og smisker med kandidaten, istedenfor å gjøre jobben med å stille kritiske spørsmål, avdekke kritikkverdige forhold og opplyse leserne. Ordførerkandidaten eide tidligere til og med bygget der avisa leier lokaler, sammen med en annen eiendomsutvikler i byen.

At det er små forhold i Tromsø, er helt klart. Slik er det i mange norske byer. Da er det viktig med en oppegående presse. Det rigges debatter og selges inn saker. For en observant leser er det ikke vanskelig å se den gryende ”bromancen” mellom ordførerkandidat Wilhelmsen og ledende ansatte i Nordlys. Den vokser og vokser og det er mange som bare venter på at den skal slå ut i full blomst.

Politisk journalistikk viktig for lokaldemokratiet

Lokal politisk journalistikk er en side av vårt demokrati som må passes på og dyrkes. Vår “lokale” fjerde statsmakt må fungere, uten den dør lokaldemokratiet.

Det er viktig med en oppegående kritisk presse som tørr, og som tar seg tid til å drive skikkelig politisk journalistikk. Det er mitt ønske samt årsaken til at jeg tar opp denne saken. En enkel politisk kommentar holder ikke.

Dette er ikke en kritikk av den ivrige ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen. De tre eksemplene på saker jeg har nevnt viser, at dekningen av politikk i lokalsamfunnet beveger seg i feil retning og det er kanskje ikke bare i Tromsø at dette skjer?

Artikkelforfatteren er medlem av kommunestyret og Byutvikling, miljø- og transportkomiteen i Tromsø kommune ut valgperioden, men står ikke på noen politisk liste foran valget til høsten. Gjennom mine verv, har jeg skiftet ut Wilhelmsen som styreleder i Tromsø parkering AS og kritisert ham etter at hans selskap Arctic Challenge gikk konkurs. Konkursen påførte Tromsø kommune et tap på flere hundre tusen kroner. Selskapet ble drevet i kompaniskap med politisk journalist i Bladet Nordlys. I tillegg har jeg fremmet en sak der Tromsø kommune eksproprierte bruksrettigheter til alpinanlegget Gunnar Wilhelmsen deleier.