Nylig har en NRK-sjef i nord redegjort for at han i sin daglige utøvelse av redaktørgjerningen må forholde seg til en mal som tilsier at «verbalinnslag (studiointervjuer, reportasjer og debatt) IKKE skal overstige fire minutter».
Er dette virkelig mulig?
I NRK er det altså slik at hvis noen i Bodø, Tromsø eller Alta snakker i mer enn fire minutter, så mener ledelsen i Oslo at de lokale programlederne må slå på musikk?
Der har vi forklaringen på at interessante tankerekker har såpass dårlige vilkår på NRK P1s lokale sendinger. Der hører vi jo stadig hvordan gjester blir avbrutt av radiovertene, fordi nå må vi ha musikk, dere.
Jeg forstår det slik at «fire minutter verbalinnslag» er en anbefaling fra NRKs ledelse, og ikke en regel, basert på NRKs egen innsikt og viten om den såkalte «ideelle» radiolytteren.
Sendingene fremstår likevel som malstyrt og ganske strengt regulerte, i tillegg med begrensinger på bruk av lokal musikk. Man får tilsendt ferdige spillelister slik at den samme musikken skal spilles over hele landet.
Dette vitner jo om en alt for sterk Oslo-makt i NRK. Eventuelt at distriktsredaktørene i samlet flokk har bestemt seg for å følge NRK P1s øvrige programprofil.
Har de en frihet de ikke vil benytte seg av?
NRK har svært mange særdeles dyktige, velartikulerte og kunnskapsrike journalister rundt omkring i landet.
De har spesialkompetanse på å formidle i et muntlig medium. Da må det jo være fortærende hvis det sitter noen med en stoppeklokke når samtalen med en kilde har vart i fire minutter?
Hva vil jeg ha fra NRKS distriktsradio?
Blant annet dette: Mer fleksibilitet, flere lange samtaler med mennesker som har noe på hjertet, refleksjon, temasendinger og aktuell samfunnsdebatt som speiler at liv leves lokalt.
Og nyhetene må jo få mye større plass enn i dag! Ut med småprat og deler av den anmassende popmusikken fra 80-tallet!
Skap en mer dynamisk radiosending som utnytter momentum i det lokale og regionale nyhetsbildet. Så mye som vi krangler i Nord-Norge kan det i alle fall ikke mangle stoff eller tema å gripe fatt i.
NRK argumenterer selv med at verbalflatene finner sted på P2, så vi kan enkelt bytte kanal dersom vi ønsker å høre mennesker snakke uavbrutt i lengre strekk. Og her er det mye kvalitet, uten tvil.
Men disse P2-sendingene har også sine svake sider; de fremstår jo ofte som en hyggelig passiar for folk i Oslo som kjenner hverandre fra før og er på fornavn.
NRKs samfunnsoppdrag når det gjelder dybde og refleksjon bør ikke bare gjelde for nasjonale sendinger. Det virker udatert at det skal være tillatt å føre et resonnement på P2, men ikke på P1 når kanalen henvender seg til lyttere innenfor en avgrenset geografi.
Tiden er rett og slett overmoden for at NRK går i seg selv og ta et oppgjør med sin arrogante nedvurdering av de som lytter på distriktssendingene.
NRK speiler på mange måter den øvrige staten i et av Europas mest sentralstyrte land. Derfor tror jeg dette dreier seg om et viktig veivalg for NRK.
Lokale sendinger har alle muligheter til å igjen kunne bli et referansepunkt i den lokale offentligheten.
Med sine store ressurser, over 900 medarbeidere ved distriktskontorene, har NRK alle muligheter til å gjennomføre sin egen regionreform på radio.
NRKs ledere rundt omkring i Norge bør kaste lenkene og gjøre opprør mot dagens system.
Slipp distriktene fri! Opplys og oss gjør oss klokere! Gi oss et lokalt Ekko eller Dagsnytt 18 i hvert fylke!
