Sekretariatsleder Torbjørn Brenna og leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.Erik Waatland
NJ er i økonomisk krise og opplever sterk medlemsflukt. Her er 5 grunner til at det går dårlig med journalistenes fagforening
Norsk Journalistlag har tapt mer enn hvert sjette medlem som betaler full kontingent og må stjele av egenkapitalen for å ikke gå i dundrende minus. – Situasjonen er alvorlig, innrømmer sekretariatsleder Torbjørn Brenna i NJ.
Tirsdag samles Norsk Journalistlag seg til tre dagers landsmøte på Fornebu for å legge strategien for de neste to årene.
En av de viktigste oppgavene til landsmøtet blir å gjøre noe med økonomien, som er i full krise:
De siste 10 årene har NJ tapt 13 prosent av den totale medlemsmassen.
Siden 2007 har 17 prosent av fullt betalende medlemmer forsvunnet.
NJ har brukt millionerfraegenkapitalen for å dekke underskuddet.
De neste tre årene må NJ bruke opp mot 15 millioner av egenkapital sin for å dekke underskuddet om de ikke gjør drastiske tiltak.
I verste fall tror NJ at de kan miste opp mot 250 fullt betalende medlemmerårlig.
Medlemsutviklingen i NJ fra 2007 - 2016.NJ
Tallene viser at NJ har mistet nesten 13 prosent av den totale medlemsmassen siden 2007.
I 2007 var det 9.553 medlemmer mot 8.379 i 2016. Enda verre er det at journalistlaget mister de mest inntektsbringende medlemmene.
På 10 år har antallet ordinære medlemmer (som betaler 1,6 prosent av lønna i kontingent) falt med nesten 17 prosent.
Ser ikke lyset i enden av tunnelen
Sekretariatsleder Torbjørn Brenna har hatt rollen som den øverste administrative ansatte i NJ i drøyt to år. I fjor leverte han det første regnskapet på mange år som ikke gikk i minus.
I flere år har organisasjonen brukt egenkapitalen på å dekke underskuddet. De siste årene har NJ også brukt nesten 9 millioner fra streikefondet for å dekke lønnskostnadene til to advokater.
– Situasjonen er absolutt alvorlig for oss. Det er ikke slik at vi nå skal over en liten kneik og at vi ser lyset i enden av tunnelen, for det gjør vi ikke ennå. Situasjonen er alvorlig nå og i overskuelig framtid – det er situasjonen vi lever i og må belage oss på å leve i fremover.
– Vi har vært klar over situasjonen lenge og har satt inn nødvendige tiltak som vi har tro på. Man har vært flink til å si fra tidlig og justert kursen deretter, så jeg vil si at vi har kontroll.
Til tross for at antallet medlemmer faller kraftig, har NJ klart å kompensere det med økte inntekter på grunn av relativt gode lønnsoppgjør, som igjen gir høyere kontingentinntekter. Dette klarte de fram til 2015, men nå faller også de samlede kontingentinntektene.
Den økonomiske utfordringen har engasjert administrasjonen i betydelig grad de siste årene.
De har laget et «worst case-scenario»-regnestykke for årene fremover når det gjelder medlemssvikt. De frykter at opp mot 250 fullt betalende medlemmer kan forsvinne årlig.
Fram til nå har underskuddet i organisasjonen medført at de har tatt penger fra egenkapitalen, som var på 22,4 millioner kroner ved utgangen av 2016.
Dersom organisasjonen ikke gjør noen grep for å redusere kostnadene eller øke inntektene, vil NJ de neste tre årene bruke en plass mellom fem og 15 millioner av disse pengene.
– Hvordan jobber dere for å få kontroll?
– Vi kommer også til å ha et økt fokus på å ta ned kostnadene fremover. Nøkkelen til vår økonomiske kontroll ligger på utgiftssiden, for her må alle steiner snus og alt må prøves, sier Brenna.
Han sier at NJ har fokus på å ta ned kostander som ikke går utover medlemstilbudet. Allerede ser de på å redusere husleien ved å flytte til et billigere sted, de ser på effektivisering av administrasjonens rutiner og generelt smartere måter å jobbe på.
– Dere vil ta ned utgifter på det som ikke har med kjernevirksomheten. Betyr det for eksempel at fagbladet Journalisten, som koster drøyt 4 millioner kroner i året, står i fare for å bli lagt ned?
Fra NJ sitt landsmøte i 2015.
– Hovedfokuset vårt må være hva vi kan redusere utgiftene på uten at det går utover kjernevirksomheten vår. Ingenting er fredet, for vi vurderer nå alle forhold.
Dyr fagforening
Kjerneinntekten til NJ er medlemskontingenten. En enkel undersøkelsen av kontingentnivået til flere fagforeninger, viser at journalistene har blant de dyreste i landet:
Norsk Journalistlag tar 1,6 prosent av lønna og du betaler maks 645 kroner av lønna per måned.
Parat koster 1,2 prosent av lønna og du betaler maksimum 459kroner av lønna per måned.
Handel og Kontor koster 1,4 prosent av lønna og du betaler maksimum 613kroner per måned.
Fagforbundet tar 1,45 prosent av lønna og du betaler maksimum 662kroner per måned.
Brenna sier at han ikke kjenner til noen offentlig debatt i NJ-systemet nå for å øke kontingenten.
– Vi gir ikke opp å øke inntektene heller, der vi satser på økt verving for å få opp medlemstallet. Nå jobber vi med en plan for å begrense utmeldingene og en kampanje for å hente inn nye medlemmer.
– NJ doper økonomien gjennom at dere går i minus, men bruker egenkapitalen for å «redde resultatet». Hvor lenge kan dere fortsette med det?
– Det er utrolig vanskelig å svare på, for det er avhengig av veldig mange faktorer – som hvordan vi forvalter egenkapitalen vår. I utgangspunktet skal vi selvfølgelig gå med et bedriftsmessig overskudd og en sunn og stabil økonomi. Over tid må vi se at vi har det sunne overskuddet. Alt annet er en styrt avvikling.
– Er det grunn til å rope varsko?
– Nei, men vi må fortsette å ha det høye fokuset på økonomien som vi har. Det skal godt gjøres å møte en politiker i NJ-systemet som ikke har dette fremst i hjernebarken. NJ har ikke sovet i timen, for vi har konsekvensene av dette høyt på agendaen vår.
Høyt på agendaen vil dette også være på landsmøtet denne uka.
