– Om jeg skulle bli sittende og skrive på nett, ville jeg gått hen ned i fjæra for å la meg skyte, sier NRK-journalist

Å sitte alene på kontoret og følge med på hva politiet melder på Twitter til klokka elleve på kvelden var ikke noe særlig å holde på med, synes Nils Mehren (60).

– Jeg ble aldri ansatt for å skrive på nett, jeg har det jo i kjeften.  Det var aldri noe genistrek å ha meg på nettvakt. Jeg lager mye bedre radio og TV. Det er der jeg har lidenskapen og formuleringsevnen.

Han er journalist ved Harstad-kontoret til NRK Troms.

– Om jeg skulle bli sittende og skrive på nett, ville jeg gått hen ned i fjæra for å la meg skyte, etter fylte 62 år. Men når jeg får jobbe med det jeg kjenner at jeg kan, og får tilbakemelding fra vårt publikum på at de trives med det jeg lager. Da er det ikke noe mål å pensjonere seg tidlig, sier han.

Nå skal Mehren framover kun jobbe mot radio og TV.

– Det er fremdeles mange historier der ute å fortelle, og folk gir meg muligheten til å fortelle mange historier framover.

Nyhetsbildet har endra seg

Da Mehren starta på NRK-kontoret i Harstad i 1991 jobbet han fra 08:30 til 16:00. Nå inngår han i en turnus. Fram til søndag innebar den altså at han var en del av nettdesken til NRK Troms.

– Det sier noe om at nyhetsbildet har endra seg, når hele NRK Troms må organisere seg på en helt annen måte. Lokalkontorene må være med og ta belastningen av turnus.

Mehren har full forståelse for at også lokalkontorene må være med på å ta den belastningen.

– Samtidig har det gjort noe med kildetilfanget vårt. Folk vet ikke helt når de kan få tak i oss, for det er ikke nødvendigvis mens vanlige folk er på jobb.

– Men de ringer jo hele døgnet uansett. Med hva det måtte være. Kjeft, tips eller ros.

Nylig har NRKs distriktskontorer endret fokus på hva de skal levere. En god nettsak skal nå minst 5.000 lesere. Det betyr at den må ha potensial til å gå på forsiden av NRK.no

– Jaget etter å nå rikspotensiale gjør at vi velger bort mange saker. Vi skal være færre, større og bedre. Det gjør at mange som før tok kontakt, ikke tar kontakt lenger. De erfarer at vi ikke gjør noe med tipsene vi får inn.

–  Det er synd. Andre skal bestemme hva som er vesentlig. Vi må rette oss etter hva «de voksne» mener. Det er ikke alltid så lett å forholde seg til, sukker han oppgitt. 

 Til dette svarer Nina Einem, distriktsredaktør i NRK Troms:

– Det at også lokalkontorene inngår i en turnus, betyr at det nå også er folk på kveldstid som kan dekke lokalmiljøet. Det er ikke noe nytt vi har begynt med nå. 5.000 lesere anser jeg som lite på et nettsak - og er ikke et ambisiøst mål. Det bor 150.000 mennesker i Troms, da er ikke 5.000 mer enn det bør være. En sak bør være så god og relevant at den når bredest mulig. Vi er opptatt av å bruke ressurser på journalistikk som legges merke til, og har en ambisjon at den skal nå utover Troms fylke. For å sette Troms og Nord-Norge på det nasjonale nyhetskartet. Det er en viktig del av distriktskontorenes oppdrag. Jeg kan ikke svare for at Nils opplever at han får færre tips. Det får stå for hans egen regning. Vi får inn mange tips og kan ikke gjøre noe på alt. Det har vi verken kapasitet eller ressurser til. Jeg deler ikke hans oppfatning at redaksjonen får færre tips. 

• Les utdypende svar på kritikken fra distriktsredaktør i NRK Troms, Nina Einem nederst i saken

Tok lærerutdanning – ble journalist

Mehren har hatt tilknytning til Nord-Norge siden 1979. Da kom han nordover i militæret. Han ble værende og flytta til Tromsø for å ta lærerutdanninga. Men det var ikke lærer han skulle bli.

– Jeg har aldri angra på at jeg valgte å være journalist i stedet for å være lærer. Jeg får utretta mer som journalist enn jeg hadde som lærer. Men jeg er glad for at jeg har lærerutdanninga i bunn, med mediefag og norsk fra lærerskolen, sier han.

Men da sønnen, Eskil Mehren, vokste opp - frarådet faren ham å bli journalist. Det var et råd Eskil ikke fulgte. Nå mener faren at sønnen har blitt en bedre journalist enn ham selv.

– Han har jo trått sine barnesko i NRK Troms, dratt kabler og lært seg det tekniske. Så hoppet han av, og begynte litt for seg selv, før han fikk en fot i NRK igjen og utvikla seg som journalist, sier faren.

Nå er sønn Mehren i Nordlys som krimjournalist.

– Ikke etter råd fra sin far. Han bør ha visst bedre. Han har en far som har hatt en bypass-operasjon. Dette er jo en usunn livsstil, med mye jobb og inkonsekvente matvaner og livsrytme, sier han.

Likevel kan  han kan varmt anbefale unge journalister på leit etter fast jobb å søke til Nord-Norge.

– Absolutt. For det første er det utrolig lett å jobbe her som journalist. Alt er lett tilgjengelig og folk er greie å forholde seg til. En trenger ikke søke audiens for å få gjort et intervju, selv om visse selskaper her i Harstad også nå har begynt med ambisjoner om å være stormannsgale.

– Dessuten finnes konferansen Svarte Natta og foreningen Barents Press som gir muligheter til å kunne jobbe over landegrenser, sier han.

Mehren sitter selv i Svarte Natta-styret, og drar fram muligheten til å skaffe seg et internasjonalt nettverk som noe av det mest positive ved å jobbe i Nord-Norge.

– Det kan du dra nytte av som journalist. Det er ikke for ingen ting at flere av russlandskorrespondentene til NRK kommer fra finnmarkskontoret, sier han.

Mehren mener at NRK Troms har vært flinke til å skape lokalkontorer med et visst arbeidsmiljø, og opprettholdt det. Fram til 2006 var han stort sett alene på kontoret.

– Da jeg var aleine på kontoret ble det faglig ensomt.  En journalist som er ensom gjør en dårlig jobb, sier han.  

I 2006 startet imidlertid Martin Mortensen, som kom fra NRK Finnmark i Vadsø. 

– Før han kom jobba jeg aleine, men hadde forskjellige vikarer og frilansere innom.

Nå sitter også en NRK Sápmi-journalist på Harstad-kontoret. 

Stor endring i arbeidshverdag

Da Mehren startet jobben på lokalkontoret i Harstad i 1991 lagde han kun radio. I 1998 begynte han å lage TV også.

I begynnelsen måtte de leie inn fotografer og redigere fra et lokalt firma.

Det ferdige TV-innslaget måtte kjøres til Tromsø eller Narvik for å komme på lufta. På et tidspunkt ble videoene til og med sendt med fly til Tromsø. I dag er det ikke slik. Alt redigeres og leveres, naturlig nok, fra kontoret i Harstad, digitalt.

– Nå gjør vi alt sjøl, som videojournalister. Filmer, redigering, lager radio av TV-råstoffet og går direkte. Og ikke minst, stiller mer eller mindre dumme spørsmål slik at vi får de gode svarene.

Mehren er stolt over å være lokaljournalist.

– Her prøver vi å speile det folk driver med i denne regionen. Slik at også de kan oppfattes som viktig.

Mehren tror de to journalistene på Harstad-kontoret gjør en god jobb med å speile lokalsamfunnet, til tross for at de er få.

– Vi gjør så godt vi kan med våre begrensende ressurser til at folket her skal kunne kjenne seg igjen i mediehverdagen. Både regionalt, og ikke minst når vi får saker på riks.

– Må ha teknisk innsikt

På lokalkontorene til NRK er det ikke bare egen produksjon de står for. De tar også imot gjester for alle redaksjonene i NRKs kanaler.

– Det er ikke gitt hvem som helst å jobbe på lokalkontor. Du skal ha litt teknisk innsikt og Leatherman og teip er greit ha med seg.

Med nettjournalistikken blir NRKs tilbud stadig likere de tradisjonelle avisene. Samtidig satser avisene som aldri før på nett-TV og podcasts - tradisjonelt domene for TV og radio-kanalene.

– Avisene har klaget på at NRK går inn på deres enemerker ved at vi skriver på nett. Da bør avisene holde seg for gode til å lage radio og TV, sier han og vet han er lettere useriøs.

Men Mehren er ikke nådig overfor en del av dem som leser inn kommentarer hos nettavisene, og også etterhvert i tradisjonell radio og TV.

– Det høres ut som de leser eventyr. De må lære seg å lese en kommentar, med stemmeføring og diksjon. Det virker ikke som det gjelder lenger. Det er mye slurv, sier han.

Som journalist er det radio Mehren syns er aller mest interessant å jobbe med.

– Radio skal være farge-TV for det indre øye!

– Det handler om å bruke mikrofonen som et kamera, for å finne hvilke lyder som kan brukes i innslaget. Det er mer enn bare de som prater. Om jeg skal intervjue en birøkter, må jeg sørge for å få kontentum av bilyden, av alt det han gjør, i tillegg til samtalen.

– Og så handler det om ikke være alt for godt forberedt. Men heller stille med profesjonell nysgjerrighet, tørre å de dumme spørsmålene, og å lytte til hva som blir sagt. Sånn at man kan stille spørsmål ut fra det vedkommende sier. Da kan man lage gull av gråstein.

– Man må sky telefonen, og være ute og treffe folk der de er.

– Gammel, sur, bitter mann

På spørsmål om han fortsatt syns det er like gøy å jobbe som journalist, svarer Mehren:

– Det er jævla gøy å komme ut blant folk flest og se hvor glade de blir når de opplever at noen er interesserte i hva de holder på med. Det er fantastisk artig, og jeg er veldig godt motivert, til tross for utviklinga som sådan.  Jeg liker best å snakke med folk flest. De har de beste historiene.  

– Men jeg begynner vel å bli en gammel, sur, bitter mann, sier han med en viss ironi.

– Det er mulig at jeg ikke skjønner hvordan folk konsumerer medier lenger. Som journalist vil jeg gjerne fortelle i bredere formater enn nyhetsinnslag på 20 sekunder på radio. Selv i en magasinsak på radio må man skvise alt inn på maks fire minutter, helst kortere. Da får en kanskje sagt en del, men det er en trist utvikling at folk ikke greier å konsentrere seg mer.

Mehren innrømmer at han kanskje ikke forstår dagens mediebilde. Han syns det er trist at NRK skal sende nyhetssendinger hvor de som blir intervjuet knapt får komme med et resonnement.

– Det er nok klokere hoder enn mitt som har skjønt at distrikts-TV skal splittes opp i kortere sendinger.  Når vi skal lage innslag på ett minutt og ti sekunder blir det snaut.

– Rent personlig skulle jeg gjerne hatt en felles nordnorsk nyhetssending som speila hele Nord-Norge. Den kunne gjerne vart i 20 minutter etter mine begreper.

Mehren er en ivrig P2-lytter og forteller at han hører på alle slags nettradiosendinger fra den store verden.

– Jeg skjønner at jeg er atypisk.

 Om lengden på innslagene svarer Nina Einem, distriktsredaktør i NRK Troms:

– NRK Troms jobber også i lengre formater. I år har vi laget to hurtigdokumentarer for TV. Alle har mulighet til å spille inn forslag til langlesningssaker på nett, eller til satsingsserier på radio. Om Nils brenner inne med gode ideer, oppfordrer jeg ham til å bringe dem til torgs i redaksjonen. VI har også en fordypningsgruppe i NRK i Nord-Norge hvor alt er ideebasert. Gode ideer som gir grunnlag for fordypende journalistikk spilles inn, og blir til radio, TV eller nett. Det er fullt mulig å spille inn saker til lengre formater enn de han nevner. 

I en generell kommentar sier Einem: 

– Vi har en strategi som er godt fundamentert på det vi vet om folks brukervaner og behov, vårt oppdrag som distriktskontor og som en del av det større oppdraget NRK har. Strategien omhandler blant annet publiseringsplattformer, fordypende og grundig journalistikk-samt vårt oppdrag om å sette journalistikk fra vårt område på en nasjonal dagsorden. Våre ansatte er godt kjent med strategien og bakgrunnen for den, gjennom arbeid med den internt.