Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) bidrar til å undergrave tilliten til tradisjonelle medier, mener sentrale pressefolk. De er bekymret for at politikere heller velger mediekanaler de kan styre selv.
Det er ikke tvil om at målet med retorikken Listhaug bruker, er å undergrave tilliten til de tradisjonelle mediene, mener Nils E. Øy, konstituert generalsekretær i Norsk Presseforbund.
– Hun må selvsagt ha lov til å mene at alle skal være kritiske til journalister. Men det er grunn til å minne om at den samme kritiske holdningen bør folk ha til politikerne, sier Øy til NTB.
I et blogginnlegg tirsdag skriver Listhaug at hun fortsatt vil bruke sosiale medier «for å vise hva vi egentlig står for».
– Jeg skjønner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene, skriver hun.
Hun viser til en undersøkelse for nyhetsbyrået Reuters, omtalt i Klassekampen , der det går fram at bare en tredel av nordmenn har tillit til journalister.
Unngår kritiske spørsmål
Lederen i Stortingets presselosje, Tron Stand, reagerer også på Listhaugs innlegg.
– Det er et problem at sentrale debatter og saker føres uten at det gis anledning for pressen til å stille kritiske spørsmål, sier leder Tron Strand i Stortingets presselosje, som organiserer journalister som jobber med politikk og dekker Stortinget.
Han understreker at det er uproblematisk at politikere bruker sosiale medier til å komme med sitt syn, men er bekymret for at politikere i stadig større grad velger å publisere selv.
Presselosjen har invitert til debatt neste uke om politikeres og andre aktørers bruk av sosiale medier og kanaler der de unngår kritiske journalister.
Diskusjonen om forholdet mellom politikere og medier er høyaktuell med den nyinnsatte amerikanske presidenten Donald Trumps anklager om at mediene sprer falske nyheter. Samtidig har han og hans stab gitt åpenbart feilaktige opplysninger.
Kamp om sannheten
– Kritisk journalistikk er nødvendig fordi politikernes versjon av virkeligheten og politikken de står for ofte er et godt stykke unna det andre kan oppfatte som sant, viktig eller nødvendig informasjon, påpeker Strand.
Listhaug har selv gjort seg skyldig i feilaktig framstilling, mener han, og viser som eksempel til hennes argumentasjon for å stramme inn reglene for familiegjenforening for flyktninger. Hun brukte da statistikk for familiegjenforening for alle innvandrere, ikke bare for asylanter.
– De som dominerer familiegjenforeningsstatistikken, er personer som ikke er flyktninger. Der er uredelig å ikke informere om det, sier Strand.
Venstrevridd presse?
Listhaug peker også på at Medieundersøkelsen 2016 viser at norske journalister ikke speiler befolkningen i sine partipreferanser. Spesielt oppslutningen om hennes eget parti er lav blant journalister.
– Jeg vet ikke i hvilken grad politiske journalister som arbeider på Stortinget er mer venstrevridde enn folk flest. Jeg har jobbet i 30 år på Stortinget og er aldri blitt spurt om min personlig holdning til visse partier, sier Strand.
Både han og Øy mener journalistenes partipreferanser ikke sier noe om den faglige kvaliteten på deres arbeid. Presseforbundets generalsekretær mener tvert imot at yrkesgruppen har høy integritet.
Han sier for øvrig at det finnes en rekke undersøkelser som viser at nordmenn har høyere tillit til mediene de faktisk bruker, og mener Listhaug er lettvint.
– Man må stille de samme krav til henne som hun stiller til mediene. Hun må belegge påstandene, sier Øy.
