Nå vil Trettebergstuen endre mediestøtten

Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker å modernisere mediestøtten gjennom ni punkter.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 07.04.2022 - 14:36 Sist oppdatert 07.04.2022 - 15:12

Denne artikkelen er over to år gammel.

Torsdag har kultur- og likestillingsdepartementet sendt en ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring.

– Medievanene våre og mediemarkedet er i rask endring. I arbeidet med ny forskrift har vi derfor vært opptatt av å gjøre regelverket bedre tilpassa den digitale utviklinga, gjennom blant annet å foreslå endringer i vilkårene for å kvalifisere til støtte og i kriteriene for fordeling og beregning av tilskudd, sier kultur- og likestillingsminister (Ap) Anette Trettebergstuen i en pressemelding.

Medietilsynet fordeler i år nær 390 millioner kroner i produksjonstilskudd til rundt 150 medier.

Ifølge Trettebergstuen vil endringene som blir foreslått bidra til å sikre tre formål.

– At ordningen treffer mediene som har et reelt støttebehov, at den bidrar til å hindre uheldige tilpasninger til regelverket, samt en viss omfordeling i favør av de minste mediene.

Frist for å lever høringssvar er 8. juli.

Disse får svi for Medietilsynets tall-blemme: 17 aviser får mindre i pressestøtte

Hovedendringene som er oppsummert i høringsnotat avsnitt 1.2:

I vilkåret om medienes hovedformål presiseres det at mediene må drive løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten.
Vilkår knyttet til medienes hovedinnhold tydeliggjøres ved at det forskriftsfestes som selvstendig vilkår at nyhets- og aktualitetsmediet må ha dagsaktuelt og samfunnsrelevant nyhetsinnhold, aktualitetsinnhold og samfunnsdebatt som utgjør majoriteten av mediets samlede redaksjonelle innhold.
Det etableres et eget breddekrav for nasjonale nisjemedier som inneholder et bredt tilbud av nyhets- og aktualitetsstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv til allmennheten. Dette forskriftsfester gjeldende forvaltningspraksis.
Det innføres et eksplisitt krav om at nyhets- og aktualitetsmediet er redaksjonelt selvstendig.
Krav til antall egenproduserte saker erstatter utgaver som vilkår for å kunne få tilskudd, mens abonnementstall erstatter opplag. Abonnementstallet utgjør beregnet antall aktive, betalte abonnement og løssalg i året før tilskuddsåret.
Ordningen med å inkludere gratis abonnement og frieksemplarer i beregningen avvikles, og terskelverdiene knyttet til abonnementstall, både for å kvalifisere til tilskudd og for fordeling av tilskudd, justeres i tråd med denne endringen.
Produksjonstilskuddsordningen utvides til å inkludere nyhets- og aktualitetsmedier med minst 450 i abonnementstall og som utgis i en kommune uten avisutgivelse med færre enn 5 000 innbyggere og med sentralitet 5 eller 6 etter SSBs inndeling.
Det innføres en øvre grense for nummertomedier på 50 000 i abonnementstall.
Det innføres et inntektstak på 300 millioner kroner årlig, eksklusive tilskudd. Et medieselskap som har driftsinntekter mellom 225 og 300 millioner kroner får en avkortning av tilskuddet basert på en trappetrinnsmodell.