Morgenbladet-redaktør Sun Heidi Sæbø åpner opp om krisen: – Jeg tror alle har opplevd dette som grusomt

Morgenbladet har vært i hardt vær den siste tiden. Etter en lengre konflikt med redaksjonsklubben orket ikke lenger redaktør Anna B. Jenssen å stå i stormen, og takket for seg som ansvarlig redaktør. 

Tirsdag ble samfunnsredaktør Sun Heidi Sæbø konstituert som ansvarlig redaktør i Morgenbladet. Hun møter Medier24 i Morgenbladets redaksjonslokaler i NHST-bygget på Grønland – noen timer før redaksjonen skal sende avisa til trykken. 

– Det blir en strålende 48 siders avis, sier hun. 

Kontoret hennes ligger vegg i vegg med desken, hvor blant annet klubbleder Jo T. Gaare jobber iherdig med å få avisa klar.

De siste utgavene har vært tynnere enn 48 sider, og stemningen i redaksjonen har vært alt annet enn god. Selv om det har kommet avis hver uke mens konflikten har rast, kan den konstituerte redaktøren fortelle at det nok ikke er de siste ukenes utgaver redaksjonen er stoltest av. 

– Vi har fått det til, men den ble ikke så god som vi ønsket. Det ble også helt tomt og stille i redaksjonslokalene.

– Var dere redde for at det ikke skulle bli avis? 

– Jeg har vært kveldsredaktør og gitt ut mange aviser – og har gjennom det lært at det skal innmari mye til at det ikke blir avis, men de siste ukene har vi ikke levert det produktet vi ønsker at Morgenbladet skal være, sier Sæbø. 

– Fikk ikke så lang betenkningstid

Sæbø kom til jobben som samfunnsredaktør i Morgenbladet i august, og har erfaring som blant annet kveldsredaktør i Dagbladet og ansvarlig for Dagbladet magasinet. Nå har hun vært konstituert redaktør i noen dager – og forteller at det har vært hektisk. 

– Var du i tvil om du skulle takke ja til jobben?

– Jeg fikk ikke så lang betenkningstid, og tenkte vel egentlig «hvorfor ikke»? 

Men hvorfor er Sæbø rett person til å dempe konflikten og forsøke å forsone redaksjonen og konsernet? 

– Jeg har kommet svært tett på journalistene våre, på godt og vondt, i en veldig tung periode. Da var det naturlig for meg å takke ja til å ta denne avisa videre, og jobbe med å dempe konfliktnivået og skape arbeidsro, er hennes forklaring. 

Styreleder Amund Djuve beskriver Sæbø som en god relasjonsbygger, som han har tro på at vil klare å levere godt i jobben som ansvarlig redaktør. 

– Jeg er veldig godt fornøyd med konstitueringen. Hun er både faglig svært dyktig og tydelig. Hun har fått en god forståelse for Morgenbladet muligheter og utfordringer og er en god relasjonsbygger. Hun har på imponerende kort tid satt seg i stor respekt internt i redaksjonen, sa styreleder Amund Djuve til Medier24 da Sæbø ble annonsert som konstituert. 

– Grusomt

Konflikten i Morgenbladet har flere årsaker, men redaksjonsklubben har blant annet pekt på et høyt marginkrav fra konsernet, kulturkonflikt mellom konsernet og Morgenbladet, manglende forankring av den digitale strategien og at Anna B. Jenssen hadde en «uryddig» lederstil. 

– Jeg er lei meg for at jeg ikke lenger klarte å stå i dette. Det ble etter hvert tydelig for meg at motstanden var så massiv, og så mangefasettert, at det i praksis var ødeleggende for både den daglige driften av Morgenbladet, for gjennomføringen av strategien og for meg selv, sa Jenssen da hun takket for seg. 

Sæbø beskriver de siste ukene som grusomme. For alle. 

– De siste ukene har vært veldig vonde og vanskelige. Jeg tror alle har opplevd dette som grusomt, og det har vært en fastlåst situasjon i redaksjonen lenge. Til slutt ble det umulig og vi klarte ikke å løse konflikten, sier hun. 

Ni personer forsvant ut med sluttpakkene, i tillegg har mange ansatte i Morgenbladet vært sykmeldte og en rekke av avisas eksterne bidragsytere har holdt tilbake sine bidrag til avisa i protest. Som samfunnsredaktør har Sæbø jobbet knallhardt for at det skal bli avis. 

– Jeg begynte som samfunnsredaktør i august og har hele veien vært en del av ledergruppen, og jobbet tett med journalistene og med å gi ut avis i disse vanskelige ukene. 

Sæbø ble ansatt som samfunnsredaktør av Jenssen, og har hele veien vært en del av Jenssens ledergruppe. 

– Hvordan blir det uten Anna? 

– Det blir veldig uvant, men strategien hun utarbeidet sammen med de ansatte skal videreføres.

– Tett og åpen dialog

Sæbø skryter av redaksjonen, og peker på at redaksjonen brenner for det de gjør: Å lage en knallgod avis.

– Det virker kanskje rart, men det har vært fint å komme til Morgenbladet. Før vi gikk inn i sluttpakkeprosessen, var det veldig fantastiske uker. Det var forfriskende å komme hit: Journalistene har et stort engasjement og holder et veldig høyt faglig nivå. Vi har veldig engasjerte diskusjoner på morgenmøtene – og det er det som gjør at jeg så gjerne vil jobbe her, sier hun og legger til: 

– Jeg vet at vi kan omsette det engasjementet i god journalistikk.

Både Sæbø og styreleder Amund Djuve er klare på at strategien for avisa ligger fast – og den konstituerte redaktøren har stor tro på at de skal klare å lykkes med Morgenbladet – også på nett. Men hvordan? 

– Tett og åpen dialog med de ansatte og våre bidragsytere om retningene vi skal ta, er beskjeden fra Sæbø.

– Mobiliseringen har gjort et enormt inntrykk

Sæbø er glad for at det er smilende folk på plass i redaksjonen igjen. 

– Det er veldig flott å se at folk er tilbake på plass i redaksjonen, at folk smiler, og jeg opplever det som at vi nå ser framover og skal klare å lage en god avis sammen. 

– Er folk tilbake fra sykmelding? 

– Jeg har ikke gjort en opptelling, men registrerer at flere er tilbake i redaksjonen. 

Hun er også glad for at de eksterne skribentene ser ut til å levere stoff igjen, og at flere av de kjente bidragsyterne har varslet at de ønsker å levere stoff til avisa igjen. 

– Det varmer også at de eksterne skribentene har begynt å levere stoff igjen. De er en uvurderlig og umistelig del av Morgenbladet. 

Hun forteller at de nå også vil invitere leserne sine inn til dialog om veien videre for avisa, allerede fredag 1. november blir det en såkalt «Salong», som det heter på «morgenbladsk». 

– Vi inviterer til en «salong», med Ida Jackson og Thomas Hylland Eriksen, hvor vi inviterer leserne våre til å komme med sine innspill om hvordan vi kan lykkes med digital omstilling, sier hun.

– Vi må digitaliseres

Sæbø mener Morgenbladet må klare å ha to tanker i hodet på en gang: Levere en best mulig papiravis – og tenke på fremtiden. 

– Strategien ligger fast. Vi må digitaliseres. En ting er at vi treffer de unge leserne på nett og mobil. Det som er spesielt for Morgenbladet, er at vi er så heldige å ha en stor og trofast leserskare på papir, men vi må også evne å ha et blikk på det som skjer ellers i bransjen, sier hun og legger til:

– Det er ikke nødvendigvis lenge til større aktører begynner å legge ned sine papiraviser, noe som vil få ringvirkninger for både trykk, distribusjon og løssalg.

Blant annet varslet Sæbøs tidligere arbeidsgiver Dagbladet at det var over og ut for papiravisa allerede første kvartal 2018. Nå viste det seg å ikke stemme, og papiravisa til Dagbladet lever fortsatt videre, men med en uviss framtid. 

Hvis de store aktørene begynner å legge ned sine papirutgaver, holder det ikke med kjærlighet til Morgenbladet på papir, ifølge Sæbø. 

– Da holder det ikke at vi liker papiravisa vår, og det er viktig å begynne på den omstillingen før vi kommer dit. Morgenbladet har et solid grunnfjell og trofaste lesere, journalister med skriveglede, en strek identitet og faglig kunnskap. Det er et veldig godt utgangspunkt for å gjøre omstilling. 

Den digitale strategien, og formuleringen om at Morgenbladet skal bli en «digital dagsavis» har blitt trukket fram som en årsak til konflikten. 

– Jeg har ikke alltid vært enig i at det er motstand, sier hun og forteller at hun opplever at mange i redaksjonen også har et ønske om å levere en god avis på nett. 

Sæbø peker på at det ikke var motstand mot den digitale strategien alene som ble utløsende: 

– Det var mange uheldige ting som virket sammen: Det kom et høyt marginkrav, en sluttpakkeprosess og en dyp konflikt med sjefredaktøren, sier hun.

– Kløkt, omhu og kjærlighet

I et av de første brevene fra redaksjonsklubben, skrev de at de mente det var for tidlig å sette i gang en sluttpakkeprosess, før søknaden om mer pressestøtte var landet. Med mer penger i pressestøtte, mente klubben at man kanskje ikke trengte å si farvel til like mange ansatte.

En forutsetning for å få mer pressestøtte, var at de lykkes med den digitale utgaven sin. 

– Vi har jo publisert digitalt hver dag nå, det er jo derfor vi har fått mer pressestøtte.

På spørsmål om den økte pressestøtten kan gi flere nyansatte i redaksjonen, svarer Sæbø at hennes ønske selvsagt alltid er å ha flest mulig folk med på laget. 

– Jeg vil alltid ha flest mulig journalister i redaksjonen, og er ikke nødvendigvis opptatt av å argumentere for at man kan lage like god avis med færre journalister, men vi som er igjen i redaksjonen brenner for å lage en best mulig avis. Det skal vi fortsette med, sier hun.

Samtidig peker hun på at de også har behov for å gjøre investeringer i teknologi. Og selv om det skal satses digitalt, er det fortsatt stor kjærlighet til papiravisa: 

– Papiravisa skal leve videre i beste velgående. Den skal forvaltes med kløkt, omhu og kjærlighet. 

– Så du tror det er mulig å få med seg redaksjonen på digital omstilling? 

– Jeg er ikke i tvil om det, sier hun og legger til.

– Jeg opplever at når vi diskuterer saker til nett, så tar de med seg det samme engasjementet som de har i alle andre saker. Det er de som har innspillene om at vi trenger en bedre miks og større forutsigbarhet, også på nett. 

– Ser fram til å jobbe med konsernet

– Hvordan blir det å stå i spagaten mellom konsernet og redaksjonen? 

– Jeg har ikke rukket å kjenne så mye på det. Jeg ser fram til å jobbe med konsernet, og for meg er ikke konsern utelukkende negativt. Jeg har også opplevd hvor ensomt det har vært å stå alene – fra tiden før Dagbladet var en del av Aller. 

Hun forteller at hun ikke ser noen grunn til å varsle et storstilt opprør mot NHST-konsernet – og beskriver det at Dagbladet ble en del av Aller-konsernet opplevdes som noe som ga tryggere rammer for avisdriften. 

– Det var en opplevelse av at det ga oss tryggere rammer, mer forutsigbarhet og profesjonalitet, så det er ikke ensbetydende negativt å ha et konsern i ryggen. Jeg tror vi trenger en åpnere og tydeligere dialog, og det har også vært signalet fra konsernledelsen gjennom denne vanskelige prosessen.

Og hva med den tidligere omtalte kulturkollisjonen, mellom Morgenbladet og NHST? 

– Det er fint mulig å overkomme. Da vi var i Dagbladet var det mye av den samme nervøsiteten rundt at vi skulle jobbe med KK og Se og Hør, sier hun og peker på at skal man få samarbeid mellom svært ulike redaksjoner i samme konsern til å fungere forutsetter det åpenhet, gjensidig tillit og respekt. 

– Så redaksjonen er ikke ustyrlige anarkister?

– På ingen måte. 

– Kommer du til å søke den faste jobben? 

– Det har jeg ikke tatt stilling til enda.