Tirsdag kom revidert nasjonalbudsjett, og førte til full forvirring knyttet til digital nullmoms for fagpressen blant medieorganisasjonene.
For i budsjettdokumentene ligger det inne en likestilling mellom digitale utgaver og papirutgaver av tidsskrifter når det kommer til momsfritak – men det er gjort unntak for «dynamiske elektroniske publikasjoner».
Per Brikt Olsen i Fagpressen mente det er en direkte konflikt i det samme dokumentet.
Kulturminister Trine Skei Grande sier til Medier24 at hun håper de skal få ryddet opp, før lovendringene etter planen skal tre i kraft 1. juli.
– Nå håper jeg at vi skal på ryddet opp i dette framover, og at vi klarer å finne en ordning som er moderne i forhold til innovasjon, sier Skei Grande til Medier24.
– Bestemt meg for å gjøre en jobb
På spørsmål om det blir digital nullmoms – også på dybdejournalistikken – svarer Skei Grande at hun har troen på at de skal få hjemlet det i forskriften som skal ligge til grunn.
Forskriften skal være ferdig, og etter planen tre i kraft 1. juli.
– Det blir nok det, men vi må finne et regelverk på en god måte. Men gjennomslaget står der, sier hun.
– Du mener at det er et gjennomslag?
– Ja, det er det ikke noe tvil om. Men vi må finne en god og effektiv forskrift knyttet til det.
– Hva blir viktig å få til i den forskriften?
– Jeg tror det er mange av de innspillene vi har fått de siste dagene viser at vi må gjøre en jobb på dette, sier hun,
– Så i forskriften blir det nullmoms på dybdejournalistikken? Tør du å love det?
– Nå har jeg bestemt meg for å gjøre en jobb, og ikke stå og love noe i mediene, sier kulturministeren hemmelighetsfullt.
– Hensikten har ikke nå vært å utvide fritaket
Det er Finansdepartementet som har ansvaret for både revidert nasjonalbudsjett og for prosessen rundt forskriften.
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) opplyste onsdag i en e-post til Medier24 at intensjonen med forslaget handler om å likestille elektroniske og trykte tidsskrifter – ikke å utvide fritaket til å også gjelde dybdejournalistikk.
– Regjeringen ønsker å likestille trykte og elektroniske tidsskrifter. Samtidig bør det være begrensninger i hvor mye en publikasjon kan endres, for at det fortsatt skal sies å være et tidsskrift, skrev Næsje til Medier24.
Han understreket videre at hensikten bak forslaget ikke har vært å utvide momsfritaket.
– Hensikten har ikke nå vært å utvide fritaket til å gjelde såkalt dybdejournalistikk mer generelt, men å sørge for at tidsskrifter i elektronisk form får fritak fra merverdiavgift, på lik linje med de trykte i dag. Likebehandling mellom disse er intensjonen. Nærmere avgrensning vil vi komme tilbake til i forskriften, skrev han avslutningsvis.
