– Georg Øvsthus var en stillfaren og god kollega, en interessant samtalepartner, først og fremst opptatt av å gjøre en god jobb, skriver hans tidligere kollega Atle M. Skjærstad.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
ATLE M. SKJÆRSTAD, tidligere utenrikssjef i Bergens Tidende. Minneordet er først publisert i Bergens Tidende og gjengis med tillatelse.
Utenriksjournalist Georg Øvsthus er død, 73 år gammel.
Han var ansatt i Bergens Tidende hele sitt yrkesaktive liv. En tro forvalter av den utenriksjournalistiske tradisjon utenriksredaktør Tomas Torsvik innprentet sine ansatte, journalistikk basert på solide kunnskaper, grundige analyser og ypperlig skriftspråk.
Georg ØvsthusLARSEN, BJØRN ERIK
Det preget hans lederartikler, kommentarer og reportasjer. Georg var ikke medarbeideren som ble kallet på for de heftige og raske nyhetsoppslag, han sto for kvalitetsjournalistikken og forsvarte sin rett til å drive denne frem, helt til han satte sitt siste punktum ved oppnådd pensjonsalder.
Georg Øvsthus kom til Bergens Tidende i 1973 etter embetseksamen ved Universitetet i Bergen (UiB). Tittelen på hovedoppgaven gir en pekepinn på noe av det som kom til å prege hans journalistikk gjennom årene: Dom og oppreisning. Tidligere NS-medlemmers kritikk av landssvikoppgjøret og deres organiserte forsøk på å oppnå sosial rehabilitering.
Kamp for selvstendighet i tidligere kolonistater, Vietnamkrigen, den uoversiktlige situasjonen i Midtøsten, konflikten/borgerkrigen om Nord-Irland, kald krig øst-vest, en haltende integrasjonsprosess i et splittet Europa, ofte ispedd rikelig nasjonalisme – det var alle tema som ble del av Georgs journalistiske hverdag.
Den reisende reporter Georg Øvsthus hevet seg over øyeblikkets dramatikk, han ville ha frem årsakene til flaskekastingen og bruken av skarpere våpen, de fastlåste politiske holdningene og hva kunne fremtiden bringe? Bevisst eller ubevisst bedrev han det som ble kalt «ny journalistikk».
Et solid knippe dyptpløyende og innsiktsfulle reportasjer fra Nord-Irland, Midtøsten og andre brennpunkt, ofte illustrert av reisefølget, tegneren Leif Raa. Andre gode eksempel er reportasjer fra slutten av 1980-årene/begynnelsen av 1990-årene med Oslo, Paris, Berlin og Barcelona som utkikkspunkter.
Temaene var byggingen av det nye Europa, utviklet sammen med vennen og samtalepartneren, professor Odd Bjørn Fure ved UiB, og illustrerte av BT – tegnerne Leif Raa, Thor Sponga og Marvin Halleraker. «Noe av det kjekkeste og mest berikende jeg har vært med på som journalist», sa Georg i ettertid.
Han var friluftsmenneske. Den daglige spaserturen tur – retur hjemmet i Løbergsalléen – Bergen sentrum eller Byfjellene, uansett vær- og føreforhold, var viktige. Helt til det siste var han regelmessig på treningssenteret Sats i Nygårdsgaten.
Hytten på Mjølfjell var et fristed, var han først på plass der, var han vanskelig å rikke. Til kollegenes overraskelse begynte han med fjellklatring og fortalte stadig om nye utfordrende klatreruter. Reportasjen om bestigningen av «Alpenes dronning» Mont Blanc sammen med fotograf Knut Strand, huskes fortsatt av mange med glede.
Georg Øvsthus var en stillfaren og god kollega, en interessant samtalepartner, først og fremst opptatt av å gjøre en god jobb. En mann å stole på, med en lun humor.
Av og til kunne det være trangt på kontoret hans når kolleger trengte seg sammen for å få del i samtaler, enten det nå var faglige eller mer hverdagslige spørsmål som var tema.
