VG-journalist Ronny Berg: – Har ikke ideen kraft nok, kan ikke saken bli virkelig fantastisk

Feature-journalist Ronny Berg i VG forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Publisert 27.12.2019 - 16:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det journalist Ronny Berg i VG som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Jeg har et intenst ønske om at alle saker jeg jobber med skal bli så bra som overhodet mulig. Men sånn er det jo for alle journalister.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Du kan aldri bruke nok tid på å kna og spisse ideen din. Ideen betyr nesten alt. Du kan jobbe så hardt du vil med fortellerteknikker, tempo og følelser, men har ikke ideen kraft nok, kan ikke saken bli virkelig fantastisk.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Aggressivitet.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– De siste årene har jeg vært heldig å få jobbe med større prosjekter, både klassisk feature, men også undersøkende journalistikk. Det har vært gøy og lærerikt.

– Sammen med fotograf Espen Rasmussen reiste vi rundt i Europa i ni måneder, for å dokumentere fremveksten av den nye høyreekstremismen.

– I fjor jobbet jeg på VGs Dagsordenavdeling med flere avslørende prosjekter om et kriminelt gjengmiljø på Holmlia. På undersøkende journalistikk er jeg hjelpemann på lastebil. Jeg gjør så godt jeg kan, men det er mye å lære.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Jeg jobber egentlig ganske tradisjonelt.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Når det kommer til å utvikle et kildenettverk som genererer en strøm av gode tips og saker, har jeg en lang vei å gå.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Bruker tid på å høre og forstå og kanskje forklare. Det kan jo være at folk som er misfornøyde har et poeng også.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Kanskje den siste jeg skrev. Den handlet om en mann fra Skien som i flere år har drapstruet politikere og politifolk på sosiale medier, men også oppsøkt privatboligene deres. På datamaskinen hans fant politiet bombeoppskrifter, bilder av Anders Behring Breivik og nedlastninger av våpenmanualer. Dette skapte jo veldig frykt. En av politibetjentene tør ikke lenger la barna leke alene utenfor huset. Men det som var krevende var først og fremst å prøve å forstå denne mannen også, ikke bare politiet. Derfor møtte vi ham fire ganger og snakket om å føle seg helt alene og isolert i samfunnet.

– Jeg slet med å balansere teksten, men tror den ble bedre av det, fordi den ikke bare handler om radikalisering, men også om utenforskap.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi er venstreradikale.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Jeg synes sitatsjekken er et bra sikkerhetsnett for å fange opp eventuelle misforståelser. Hvis jeg gjør et portrettintervju som varer i to timer, og ender med å bruke 10 prosent av det på trykk på grunn av plasshensyn, er det bare bra at intervjuobjektet får en forståelse for hvordan jeg har prioritert og tenkt.