Vanja Skotnes Holst.

#MinMetode

– At vi er ute etter å «ta» folk og bedriver «heksejakt» er de største misoppfattelsene

Sorgenfri-redaktør og journalist Vanja Skotnes Holst forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det redaktør og journalist Vanja Skotnes Holst i Gatemagasinet Sorgenfri (snart Nidaros) som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Jeg er pågående, og gir meg aldri.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Medmenneskelighet, sier Sorgenfri-journalist Thomas Tangen. Enig med ham i det.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Pass. Ingen kvaliteter er oppskrytte.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Lengre reportasjer – undersøkende journalistikk. Jeg kjenner på viktigheten av å grave frem opplysninger som ellers ikke ville blitt kjent – for å drive samfunnet videre, gi folket viktig informasjon, legge til rette for debatt. Jeg holder alltid på med en gravesak. Samtidig synes jeg det er veldig gøy å kaste meg rundt på hendelser når det skjer noe – og gir også adrenalin og et avbrekk til det tyngre stoffet.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Vanskelig å svare på. Vet ikke om jeg har noen utradisjonelle måter å finne saker på. Jeg har alltid hatt mange ideer på hva man kan be om innsyn i, og kjørt flere langvarige innsynsprosesser – ofte er det i detaljene i det materialet vi til slutt får som legger grunnlaget for de beste sakene. Ellers er det å være grunnleggende nysgjerrig i samtale med mennesker, og lytte til hva de sier.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Behandle folk på en skikkelig måte – uansett sak. Vær redelig, hold løfter og snakk ordentlig med folk. Vær krystallklar på premisser. Med det som utgangspunkt har jeg i noen kritiske saker opplevd at intervjuobjektet/den som undersøkes har opplevd prosessen som redelig – selv om han/hun har fått en rekke kritiske og ubehagelig spørsmål. Alle setter pris på redelighet.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Jeg forsøker å høre på hva de sier, og å ha forståelse for at det nok er vanskelig å stå i et kritisk søkelys. Er vi hundre prosent sikre på dokumentasjonen så er det ingenting å bekymre seg for. Igjen er det viktig å være redelig og klar på premissene – jo mer du har skriftlig i en slik prosess, jo bedre. Jeg sparrer også ofte med redaktører i andre medier, for å høre om de ser saken på en annen måte enn meg selv.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Den jeg holder på med nå. Dermed kan jeg ikke si så mye mer.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi er ute etter å «ta» folk når vi er kritiske, at vi bedriver «heksejakt» når personer settes under et kritisk søkelys. Vi er journalister, vi er opptatt av fakta!

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei, jeg mener vi fortsatt bør ha sitatsjekken. Blant annet fordi det fungerer som en kvalitetssikring av meningsinnhold – det tar bort muligheten for at journalisten kan ha misforstått noe. Før en sak publiseres.

Powered by Labrador CMS