I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.
Denne gang er det Sunnmørspostens sportsjournalist Kristian Stenerud som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.
– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?
– Jeg tror det handler om å tørre å sette inn støtet når du har en god sak, at du er uredd selv om det kan være ubehagelig. Hvis du velger å la en sak ligge fordi det kan være litt vanskelig, utfordrende eller «ekkel», så er det bare å levere inn oppsigelsen. Jeg tror for mange journalister liker å ha det behagelig, de vil bare skrive saker som er enkle og bare skraper så vidt i overflaten.
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?
– Hvis du mangler et engasjement og interesse for det du skriver om, så tror jeg journalistikken blir veldig preget av det.
– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?
– Det må være journalister som skal vise at det har et så fantastisk språk, det skal brukes ord, setninger og vendinger som bare ti prosent av befolkningen kjenner seg igjen i. Hva er poenget med det? Bruke et språk som folk kan engasjere seg i, hvis ikke mister du leserne. Jeg misliker også sterkt når journalister skal hylle sine intervjuobjekter med beskrivelser som: den sympatiske, den fantastiske eller den elegante.
– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?
– For min del blir det begge deler. Ettersom jeg jobber som sportsjournalist, med mest fokus på Aalesund, blir det mest breaking news når overgangsvinduene er åpne. Jeg prøver å få 2-3 lengre reportasjer i løpet av året, men det er ikke nødvendigvis saker som handler om sport. Dessverre gjør tidspress at det blir vanskelig å få skrevet så mange lengre reportasjer.
– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?
– Jeg tror ikke jeg er så veldig utradisjonell, men burde kanskje vært det?
– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?
– For å bygge opp en troverdighet, så må du være nøyaktig, åpen, nysgjerrig og vise kildene at du har satt deg inn i saken/sakene. Det er viktig å ha en god dialog både i forkant og i etterkant av saken/sakene. Kilder må behandles forskjellig ut i fra hvor mye erfaring de har med media. Jeg tror det er veldig viktig å vise seg ute i miljøer, at du treffer kildene ansikt til ansikt.
– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?
– Igjen – det er viktig å behandle kilder ut i fra hvor mye erfaring da har med media. Uerfarne kilder må få forklart hva du har tenkt, hvorfor det har blitt slik og hva slags muligheter kilden har til tilsvar osv. Hvis du gjør et solid forarbeid, så skal det være lett å stå for saken. Har du gjort en feil, så er det bare å legge seg langpaddeflat, som Mons Ivar Mjelde sa en gang.
– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?
– Jeg har jobbet i 8,5 år som sportsjournalist i Sunnmørsposten. Det mest lukkede miljøet jeg har opplevd i den tiden, er miljøet i og rundt Hødd. Det har vært svært lite av det indre livet som har kommet ut. Men for et par år siden begynte det å endre seg, og da ble jeg kontaktet av en del som var bekymret for utviklingen. Det hele endte med at klubblegenden André Nevstad ga seg i klubben nylig, og det gjorde også daglig leder Oddmund Otterlei tidligere i vinter. I ettertid kom det fram at styreleder Ivar Morten Normark kalte Otterlei en «jævla helvetes paranoid drittunge».
– Det førte også til en rettelse i saken. Jeg har aldri fått så mange tilbakemeldinger på en rettelse før, som også ble plukket opp av badesken. «Sunnmørsposten skrev først i tittelen at Normark skal ha skrevet og formidlet «jævla helvetes udugelig drittunge» til Otterlei. Det riktige skal være «jævla helvetes paranoid drittunge». Normark understreker at han ikke kalte Otterlei dette, men ba han om å slutte å oppføre seg som det.»
– Det skal sies at Normark ble gjenvalgt til styreleder i Hødd Fotball. Han vant avstemningen 50-49.
– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?
– Jeg registrerer at stadig flere, gjerne menn over 50 år, har en del paranoide vrangforestillinger. De er sikre på at vi jobber for den ene eller andre parten, religionen, partiet, klubben osv. Det er en trist utvikling, at relativt oppegående folk, kan gå rundt å tro på slikt tull.
– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?
– Nei, vi bør ikke har et forbud mot sitatsjekk. Som sportsjournalist opplever jeg ikke så ofte at sitatsjekk er nødvendig, men de gangene det blir bedt om det, er det selvsagt ingen problem. Viktigste er at kilden er klar over hva en sitatsjekk er for noe, at de forstår at ikke alt kan endres. Ettersom jeg tar opp alle intervjuene jeg gjør, så skal det ikke være mulig å gjøre så mye feil. Spesielt i vanskelige saker er det forståelig at kilden vil se sitatene sine, det hadde jeg nok ønsket selv også.
