Thomas Frigård stilte ett utradisjonelt spørsmål: – Det var starten på en god artikkelserie

Kommunal Rapport-journalist Thomas Frigård forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Ole Alexander Saue

Publisert 09.09.2019 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Kommunal Rapport-journalist Thomas Frigård som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Det må være viljen til å gå i dybden og staheten til å ikke snu der jeg møter stengte dører. Aktiv bruk av innsynsrett og klagerett viser seg svært ofte å være starten på gode og viktige saker, men det krever pågangsmot og tålmodighet.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Etterrettelighet og kildepleie. Å møte folk med respekt betaler seg i lengden.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Jeg tror alle typer kvaliteter kan komme godt med i dette yrket.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Jeg trives godt med begge deler. Jeg liker godt å kjenne den pulsen man får når man jobber med Breaking News, men liker kanskje enda bedre å jobbe med lengre prosjekter over tid. Å kunne dykke ned i et sakskompleks er noe av det jeg opplever som mest givende i denne jobben.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– En gang stilte jeg en kommunalsjef det noe utradisjonelle spørsmålet om han hadde begått noen lovbrudd i det siste, hvorpå han svarte at det hadde han. Han trodde at han nettopp kunne ha brutt lov om offentlige anskaffelser. Det viste det seg at han hadde rett, og det var starten på en god artikkelserie.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Å være villig til å lytte til alle typer mennesker, også til de personene ingen andre gidder å lytte til. Gullet kan ofte ligge der du minst aner.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Vi skal ha respekt for at mange av de sakene mediene tar opp kan oppleves som personlige angrep på de som blir satt under lupen. Når motreaksjonen kommer opplever jeg ofte at det viktigste er å lytte til hva de har å si, og la de få tømme sin frustrasjon. Deretter forøker jeg å få kildene til å definere hvilke faktiske feil de mener saken inneholder. Feil skal korrigeres, men hvis fakta oppleves urettferdig lever jeg godt med motstand.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Artikkelserien jeg lagde om helsetilbudet til mennesker med nakkeskader, der min fetter Tronds selvmord var utgangspunktet. Et så nært utgangspunkt ga åpenbare utfordringer både på det personlige og det presseetiske plan. Jeg tror jeg fant en god balanse.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– Jeg synes det er underholdene å registrere de mange konspirasjonsteoriene som eksisterer om journalisters personlige agendaer for å lage saker.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Jeg ser ikke helt behovet. Jeg synes sitatatretten fungerer som en god sikkerhetsventil, men mange drar sitatsjekken alt for langt. Å oppleve krav om sitatsjekk for forhåndsomtalen du skriver om basaren til sanitetsdamene, kan for eksempel være lettere irriterende.