– Jeg har dekket noen varslingssaker de siste årene. De er krevende på flere måter

Torkjell Trædal i Khrono forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Ole Alexander Saue

Publisert 02.04.2020 - 05:55 Sist oppdatert 16.02.2021 - 11:59

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det journalist og Torkjell Trædal i Khrono som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, favorittspørsmål og anonyme kilder.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist?

– Jeg synes det er viktig å tenke lenger enn neste reaksjon og ganske mye på hvordan redaksjonens dekning av saker oppleves for de som er berørte. Så det prøver jeg i alle fall å gjøre.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Å være et ålreit menneske folk kan stole på. Og å kunne økonomi litt skikkelig, for det er nyttig hele tida og jeg kan for lite.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Det spørs hvor oppskrytt det er lenger, siden flere har nevnt noe lignende i denne spalten før meg, men å være for pågående og masete fører lite med seg. Jeg har en regel om å ikke fiske etter saker og opplysninger blant venner, og det tror jeg er en lur regel.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Av de to, lengre reportasjer - eller andre ikke-breaking nyhetssaker, som det er mest av.

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– Blitt en bedre koder.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– Jeg har ikke et bestemt spørsmål, men å be noen beskrive følelsen de hadde da noe skjedde gir jo ofte saken noe ekstra.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Jeg har dekket noen varslingssaker de siste årene. De er krevende på flere måter. De oppleves svært personlige både for varslere og påvarslede, og det er ofte flere vanskelige etiske vurderinger på veien til publisering.

– Hva er norske medier dårligst til å dekke?

– De problematiske sidene ved digitaliseringa, kanskje?

– Er veksten i antall kommunikasjonsrådgivere et gode eller et onde?

– Et onde, og spesielt i offentlig sektor. I mange tilfeller forenkler de ingenting, men bidrar til å øke byråkratiet. De tenker omdømme for offentlig finansierte etater, i stedet for åpenhet. Jeg synes mange av dem kunne reflektert mer rundt hvem som finansierer organisasjonen og lønna deres. Det finnes selvsagt unntak, og i den ganske komplekse, men åpne sektoren jeg dekker nå, er det flere av dem som gjør en god jobb i å lose til riktig informasjon og person. Men i den forrige og mer lukkede sektoren jeg jobbet i, vokste det fram hele kommunikasjonsavdelinger som jeg opplevde som skeptiske. Det blir jo et lite problem for meg som journalist - men et større problem for den etaten det gjelder.

– Hva synes du om bruken av anonyme kilder i journalistikken?

– Det er en viktig siste utvei for å få fram viktige opplysninger. Men man bør oftere diskutere hva som er viktige opplysninger.