– Å være en potet for enhver pris er den mest oppskrytte kvaliteten som journalist

Sunnhordland-journalist Ingvild Siglen Berger forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Ole Alexander Saue

Publisert 29.04.2019 - 07:06

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få helt vanlige journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Sunnhordland-journalist Ingvild Siglen Berger som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Evnen til å jobbe raskt og samtidig presist. Teft for saker som betyr noe for folk.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Den underliggende nysgjerrigheten vår, som gjør det mulig å spørre om nesten alt mulig. Å være generelt flink med folk.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Å være en potet for enhver pris. Misforstå meg rett, jeg er selv en potet i journalistsammenheng. Men det blir ikke nødvendigvis bra journalistikk av å sende meg på for eksempel fotballkamp eller andre saker jeg absolutt ikke kan nok om. Jeg er som regel godt forberedt, men det er viktig å ha engasjementet på plass også.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Ja takk, begge deler. Det er fint å kjenne adrenalinet pumpe når hendelsen skjer og du må være først ute med saken. Likevel er jeg glad i å fordype meg i historiene til ulike mennesker.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Jeg tror nok metodene mine er ganske tradisjonelle. Postlister, innkallinger til politiske møter, sosiale medium, tips fra folk. Ellers sjekker jeg jevnlig ut oppslagstavlene hos lokalbutikkene for diverse gull. Og spør ofte mamma!

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Kom deg ut, snakk med folk. Vær presis, hold ord. Jeg mener man i stor grad bygger nettverk ut ifra at det man skriver er troverdig. Da får man kilder som ikke er redde for å ta kontakt igjen.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Dette har jeg ikke opplevd så mye, men jeg mener det henger litt sammen med svaret over. Rett opp dersom du har gjort feil. Lytt til kilden. Dersom en har alt på det rene som journalist, synes jeg det hjelper å forklare hvorfor vi må skrive om det vi skriver om, og hva som er samfunnsoppdraget vårt.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Historien om Linnea som fikk en alvorlig blodsykdom som barn, er nok den mest omfattende reportasjen jeg har gjort. Den var på trykk i magasinet Mitt Sunnhordland som kom ut nå i mars. Det følelsesmessig mest krevende oppdraget jeg har hatt til nå må være begravelsen til sersjant Hågen Skattum som omkom på Skjold i 2017, som jeg dekket da jeg jobbet for avisa Hordaland på Voss.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi er ute etter å ta folk og «bare» skriver negativt om ting.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei, det mener jeg ikke. Fordi journalister også kan misforstå og skrive feil. Jeg opplever sjelden problemer med sitatsjekker, men det er uansett en måte for journalister å forsikre seg om at en ikke er helt på bærtur.