Slik skaper journalistveteran Truls Horvei tillit: – Spør om mye mer enn du behøver

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Haugesunds Avis' kulturjournalist Truls Horvei som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Å holde meg orientert på det som skjer i mitt fagfelt, først og fremst kulturlivet. Det lokale er viktig og å finne fram til gode kulturnyheter.  Da gjelder det å snakke med folk, få tips fra kollegaer. Være åpen for det rører seg i Haugesund og på Haugalandet ellers.– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Det å skape tillit. Å være en god lytter gjør at du får fram gode saker og historier. Å bruke tid på dem du intervjuer er ikke alltid like lett å få til, men det lønner seg å spørre om mye mer enn du behøver.  – Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– At du tror du kan alt. En allrounder kan skrive om det meste. Jeg tror likevel det er viktig å spesialisere seg, finne sitt fagfelt om det så er krimjournalistikk eller kulturstoff, som jeg liker best å skrive om fordi det interesserer meg.– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Jeg liker å skrive kjappe saker. Inn i mellom jobber jeg også med nyheter. Da er det tilfredsstillende å få på trykk i avisen eller på nett noe som folk snakker om, og som blir lest mye. Kulturjournalistikken er under press. Tidligere skrev vi mye anmeldelser, fra musikk til litteratur: det er blitt mye mindre av nå, og jeg savner nok anmelderiet. Lengre reportasjer gjør jeg iblant, variasjon setter jeg pris på.– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Tror de fleste metoder vi journalister bruker er ganske så tradisjonelle. Å finne gode saker på Facebook er blitt mer vanlig, men jeg merker at bare det å snakke med folk på gaten, en telefon til kulturarbeidere om hva som rører seg, gjør plutselig at du har en fin sak i fanget. Jeg liker gode historier, rare, hverdagslige, noe uvanlig i det vanlige.– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Igjen handler det å skape tillit. Har tro på å lage en lun og god stemning, bruke humor når du snakker med folk, og da merker du at de åpner seg, til og med mer enn de hadde tenkt. Vi har en evig dialog vi to som jobber med kulturstoff i Haugesunds Avis om hva vi bør skrive om og ikke.  Det kan virke opplagt, men ikke alltid. Noe som ligner en bagatell kan bli til en lesverdig historie.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Jeg prøver å være ydmyk, fortelle hvordan vi jobber. Mitt journalistiske virker strekker seg over 40 år. Jeg har fått en del kjeft, et par personer har slengt på telefonrøret (før mobilens tid). Hvis jeg har gjort en blemme må jeg stå for det, selv om det kjennes i mellomgulvet.– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Sleipner-forliset 26. november 1999 da 16 mennesker omkom og 69 ble reddet. Den gang jobber jeg med nyheter på lokalkontoret vårt på Stord. Vi intervjuet flere som overlevde ulykken, noen ville ikke la seg intervju, høyst forståelig, og vi fulgte rettssaken i etterkant. Store ulykker er alltid krevende å dekke slik også bilulykker og branner kan være.  – Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi er på jobb, nesten hele tiden. At du snakker med folk av ren nysgjerrighet og brått får spørsmålet: intervjuer du meg nå? Men vi har jo ferie, hobbyer, familie; kort sagt et liv. Jeg ser det som en fordel, bortsett fra lang jobbreise, å bo en time fra Haugesund for å få litt avstand til menneskene du skal skrive om.    

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Det synes jeg ikke vi skal gjøre her i Norge. Når du gjør personlige intervjuer, foretrekker jeg at folk leser gjennom det jeg har skrevet og tar en fakta- og sitatsjekk. For begge sin del. Lett å gjøre feil og greit rydde opp i misforståelser.