I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.
Denne gang er det journalist og redaktør Glenn Stangeland i olje- og energiavisen Petro.no som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.
– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?
- En analytisk tilnærming til fakta. Brorparten av jobben består i å samle inn og strukturere informasjon. Vi opererer i krysningspunktet mellom analyse og journalistikk, og på denne måten bygger vi opp egne statistikker og oversikter. Dermed kan vi skrive om virkeligheten i industrien slik den er. I en bransje som nesten utelukkende består av profesjonelle kilder, er det tradisjonelle nyhetsintervjuet blitt nærmest verdiløst som metode. Vi må skrive om det aktørene gjør, ikke det de sier de gjør.
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?
– Mot, ambisjoner og utholdenhet. Altfor mange journalister, meg selv inkludert, legger listen for lavt. Vi snur bunken og skriver stort sett de samme sakene om og om igjen. Derfor er det ekstra grunn til å hylle de som tenker stort og evner å levere deretter.
– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?
– Vanskelig å svare på. Men jeg blir oppgitt når jeg ser dyktige journalister bli spist opp av personalansvar og administrative oppgaver.
– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?
– Jeg er glad i gode feature-saker, men får ikke til å skrive dem selv. Så svaret er nyheter.
– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?
– Strukturert og systematisk innsamling og behandling av data. På den manuelle måten, altså.
– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?
– Mitt kildenettverk er ikke mye å skryte av, så det er feil mann å spørre.
– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?
– Jeg var tøffere i trynet og mer firkantet før. «Hva er feil?» er jo standardfrasen når kildene pirker. Men jeg ser jo at saker kan være ubalanserte, urettferdige og ha feil kontekst selv om faktaene er på plass.
– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?
– Det siste året har vi bygget opp en egen database der vi bruker tradisjonelle journalistiske metoder til å hente inn og strukturere informasjon om fremtidig aktivitet og uønskede hendelser på norsk sokkel. Dette tilbyr vi som en abonnementstjeneste. Det er nok det største enkeltprosjektet jeg har vært med på, både teknisk og redaksjonelt.
– Av de mer tradisjonelle journalistiske prosjektene, er kaoset på Goliat-utbyggingen og dokumentasjonen av Statoil-aksjene til de ansatte i Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet de mest krevende.
– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?
– Folk tror at det ligger hundrevis av tips og venter på oss når vi kommer på jobb. At vi bare kan plukke de gode sakene som lavthengende frukter og kjøre på. Slik har det i hvert fall ikke vært der jeg har jobbet.
– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?
– Jeg har aldri skjønt verdien av å starte en offentlig debatt basert på sitater som intervjuobjektet ikke kan stå for. Jeg bruker sitatsjekk som et verktøy for å luke ut faktafeil. Da syns jeg det er et større problem at stadig flere kilder, spesielt profesjonelle, svarer via e-post. Man mister spontaniteten og muligheten for det umiddelbare oppfølgingsspørsmålet. Det gir i mange tilfeller flate og fargeløse tekster der intervjuobjektet kommer bedre ut enn det fortjener. Som denne, for eksempel.
