Kraftverkbygging splittet kommunen: – Tidvis var det ubehagelig å være journalist også

Hardanger Folkeblad-redaktør Eivind Dahle Sjåstad forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Ole Alexander Saue

Publisert 19.03.2020 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det redaktør Eivind Dahle Sjåstad i Hardanger Folkeblad som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist?

– I lokalavis gjelder det å se at selv de små tipsene kan bli til interessante nyhetssaker. Min viktigste egenskap vil jeg derfor si er å se potensialet i en tilsynelatende mindre viktig sak og sette det inn en større kontekst. Nylig ble jeg invitert ut til en barnehage for å ta et bilde av et nytt lekeapparat. Det er normalt noe vi ikke prioriterer spesielt høyt, men denne gangen resulterte det i en sak som også handlet om stort etterslep på vedlikeholdet av kommunens 13 barnehager og nyheten om at en større rapport om barnehagestrukturen skal legges frem for politisk behandling før sommeren. En grei lokalsak.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Evnen til å holde humøret oppe, både i en hektisk redaksjon og i møte med krevende kilder.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Synes ikke det er noe som er spesielt oppskrytt. Tror alle typer kvaliteter kan ha sin misjon, hvert fall som lokalavisjournalist.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Har lyst å svare lengre reportasjer, for det er nemlig det jeg liker å lese selv. Men de fleste som kjenner meg vet at det ikke er sant. Jeg liker å være «der det skjer».

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– Å spise lunsj.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– Helt til slutt, kommer du på noe som du ikke har fortalt til noen ennå?

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Det var ikke en enkeltstående artikkel, men en sak avisa fulgte i flere år. Etter at en storflom rammet Odda og tok med seg fem hus, ble det jobbet for å bygge et kraftverk i den fredede elven Opo som renner gjennom byen. Saken splittet både politikerne og innbyggerne. Ordlyden i både leserinnlegg og sosiale medier hardnet til etter hvert som saken utviklet seg. Flere i lokalsamfunnet mottok trusler og tidvis var det rett og slett ubehagelig å være journalist også. Som redaktør ble jeg blant annet beskyldt for å eie aksjer i kraftselskapet fra den ene siden og for å være mer opptatt av fisken i elva enn menneskene som bor langs den fra den andre siden. Etter å ha evaluert den massive dekning vår, konkluderte vi med at vi hadde klart oppdraget vårt bra, selv om vi i ettertid også ser hva vi kunne gjort bedre.

– Hva er norske medier dårligst til å dekke?

– Utenriks. Ofte handler hendelser «der ute» om finne norske caser som tilfeldigvis er i området. Personlig synes jeg det er underholdende, men det alene bidrar ikke nok til den nødvendige innsikten om hvordan andre land fungerer. Det ligger for eksempel et enormt potensial i å sammenligne aktuelle problemstillinger her hjemme med hvordan de har blitt løst i andre samfunn, eller ta for seg politiske forslag her hjemme og se hvilke konsekvenser det har fått andre steder.

– Er veksten i antall kommunikasjonsrådgivere et gode eller et onde?

– Et gode. Det er i hvert fall ikke dette som er den største utfordringen for mediebransjen.

– Hva synes du om bruken av anonyme kilder i journalistikken?

– I noen saker er det kanskje den eneste muligheten for å få belyst en sak og da synes jeg det går helt fint dersom man også forklarer leserne hvorfor.