I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.
Denne gang er det United.no-journalist Eivind Brennhovd Holth som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.
– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?
– Jeg er ganske effektiv. Ser jeg potensial i en sak, dyrker jeg det ganske effektivt.
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?
– Jeg har alltid hatt en beundring for de som virkelig brenner for det de jobber med til enhver tid og angriper alle oppgaver med en ambisjon om å løse den bedre – og gjerne på en annerledes måte – enn den forrige. Slikt engasjement setter sitt stempel på journalistikken. I tillegg er det vel en oppfatning av at journalister kan være uryddige og vimsete folk, men det er et yrke som krever god planleggingsevne.
– På hvilke områder er journalister mest oppskrytt?
– Skriveferdigheter og slurv. Det er så mange skrivefeil.
– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?
– Breaking news på grunn av tempoet, pulsen og øyeblikkets kraft.
– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?
– Eksamensreportasjen min ved Høgskolen i Oslo ble til takket være et tilfeldig møte med en hjelpsom fotograf jeg møtte på en pub i Cape Town. Men jeg drar ikke på pub hver gang jeg trenger en ny sak!
– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?
– Møte og snakke med folk ansikt til ansikt, ikke bare på sosiale medier.
– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?
– Det har aldri vært et problem. Pedagogisk erfaring som lærer hjelper på.
– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?
– Jeg skrev om en trampoline som skapte trøbbel i et nabolag for noen år siden. Til tross for sakens banalitet var det en utrolig energikrevende greie med mange sinte mennesker. Kanskje husker jeg den mest fordi det i utgangspunktet ikke skulle være en vanskelig sak å lage. Rent faglig er nok den mest krevende saken da jeg og en kollega skulle konkludere hvordan Manchester United skulle bli et bedre fotballag med fire konkrete grep. Vi snakket med eksperter, spillere og andre kilder. Alle hadde hver sin mening og hvert sitt perspektiv, og vi skulle sette det sammen til en artikkel. Vi brukte tavler og post-it-lapper for å sette ting i system, og klarte til slutt å oppsummere kaoset i fire konkrete tiltak. Dessverre fulgte ikke José Mourinho rådene våre.
– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?
– At vi blåser opp ting og bare er ute etter det sensasjonelle. Uttrykket «clickbait» er blitt kritikernes nye skjellsord, men det brukes i feil forstand av mange som åpenbart ikke vet hva det betyr. De siste årene har jeg jobbet en del i England. Der er oppfatningen av journalister ganske ekstrem med negativt fortegn.
– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?
– Så lenge vi står på kravet om at det kun er faktiske feil og åpenbare misforståelser som kan endres ser jeg ingen grunn til å innføre forbud mot sitatsjekk. God kommunikasjon med kildene er viktig.
