I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.
Denne gang er det leder Bjørn Carlsen i Dagbladet TV som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.
– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?
– Det er vanskelig å se seg selv utenfra, men jeg tror vel det er at jeg ikke klarer å legge fra meg en konkret sak eller jobben for øvrig om jeg tror jeg er «på sporet» av noe. Utfordringen er vel noen ganger å ikke la det bikke helt over.
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?
– Jeg slår et slag for «potetene» i alle landets redaksjoner. Tidvis føler jeg «potet» brukes med et litt negativt fortegn. Men for meg er det et honnørord. Framtidas reportere må i all hovedsak kunne gå inn og ut av vidt forskjellige stoffområder, samt klare å tilpasse sakene sine til alle plattformer – fra tv til skrift. Være poteter, rett og slett.
– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?
– Jeg kommer ikke på noe helt spesifikt her. Det er summen av alle kvaliteter som former en god journalist. Men en ting jeg noen ganger stusser over er beundringen over journalister som angivelig er så flinke fordi de nesten utelukkende stiller åpne spørsmål i intervjuene sine. Det gjør det tidvis veldig lett for rutinerte intervjuobjekter å slippe å svare på vanskelige spørsmål.
– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?
– Nå om dagen er det breaking news. Jeg liker pulsen og nerven når noe skjer. At alle på desken kaster seg rundt og jobber intenst og best mulig med samme sak. Men det henger også sammen med at vi har et ekstremt fokus i Dagbladet på å være best på breaking news. Da jeg ledet «Åsted Norge» på TV 2 så ville nok svaret vært mer nyansert – siden de lengre reportasjene tok mye av tiden der.
– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?
– Jeg har ikke noe genialt «Eureka»-svar her, gitt. Men jeg har alltid tenkt at er det noe jeg enten gleder meg veldig over, irriterer meg veldig over – eller undrer meg veldig over, så er det alltid veldig mange andre som gjør det samme – og da har jeg en god sak. Ellers er det hardt arbeid som gjelder, som for alle andre. Sørge for å ha oversikt over alle mulige kilder, kjenne alle mulige kilder – og aldri være redd for å ta en telefon eller oppsøke noen.
– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?
– Vær hyggelig! Det er den beste måten å få kontakt med andre mennesker på. Er man i tillegg til å stole på, har kunnskap om fagfeltet og er tilgjengelig, så kommer man langt. Tidvis er det også kilder som tar kontakt på ugunstige tidspunkter, av ulike årsaker. Da må man også svare i telefonen. Og så har det aldri skadet å ta kontakt med en kilde dagen etter at saken kom ut – for å høre hva de synes. Det er en god regel.
– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?
– Forhåpentligvis har man gjort jobben skikkelig slik at journalistikken holder vann, samt vært så ærlig man kan om premissene for saken, men igjen har jeg egentlig bare ett overordnet tips her; vær hyggelig. Som regel kan det meste løses med en samtale eller en kopp kaffe. Ofte handler det bare om å lytte til vedkommende. Og har man gjort feil, så må det ryddes opp i umiddelbart, noe vi har sett den siste tida at er helt avgjørende i vanskelige saker.
– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?
– Det er vanskelig å komme på noe helt konkret her, men å avsløre at en stortingsrepresentant kjøpte sex på at bordell i Riga var ikke en sak som kom av seg selv.
– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?
– I våre dager flommer jo kommentarfeltene over av hatefulle ytringer fra folk som mener at alle journalister har en «forhåndsprogrammert» agenda, gjerne venstrevridd. Det har i alle fall ikke vært tilfelle noen av stedene jeg har jobbet. Og mange tror nok også at journalister er blodtørstige vesener som aldri tar menneskelige hensyn. Det er naturligvis ikke riktig.
– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?
– Det har jeg ikke tenkt så mye over. Men generelt er jeg tilhenger av alle ting som kan gjøre en sak mer presis og korrekt. Og ofte kan en sitatsjekk avdekke misforståelser og direkte feil – som er en god ting for alle.
