I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.
Denne gang er det kulturjounalist, musikkansvarlig i Bergensavisen og forfatter Ørjan Nilsson som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.
– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?
– Besluttsomhet.
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?
– Ok fysisk form og en blid tone. Og ryddig pult.
– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?
– Touch-metoden.
– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?
– Begge deler har sin sjarm. Om jeg må velge; lengre reportasjer. Helst fra en reise, som gir språklige bilder du ikke finner på møterommet på jobben.
– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?
– Det er ikke super-utradisjonelt, men i tillegg til kildenettverket mitt og andre kontaktflater leser jeg en god dose svensk kulturjournalistikk hver eneste uke. Pophoder som Andres Lokko og Jan Gradvall, samt Audun Vinger og Ando Woltmann her hjemme, drar popkulturelle linjer i aktuelle utgivelser (fortrinnsvis musikk) og i de linjene ligger det mange kimer til god kulturjournalistikk og kulturforståelse. I tillegg; les årsrapporter, selv om det er ganske mye trasigere.
– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?
– For mitt vedkommende som kulturjournalist; dra på konserter (ofte), utstillinger, samtaler, festivaler og ha ørene åpne. Spis middager, snakk med sidemannen på flyet.
– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?
– Med respekt og åpenhet, håper jeg.
– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?
– Det er ikke én enkeltsak som stikker seg ut, men hver eneste sak er krevende på sin måte. Min måte å jobbe på krever mye av meg. Hver dag. Hele året.
– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?
– Har folk som mange oppfatninger av journalister i dag? Jeg er usikker. De gamle bildene av cowboy-journalisten ute i samfunnet er borte, selv om jeg kjenner et par..
– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?
– Nei, vi som jobber i pressen må også forsøke å sette oss i posisjonen til mennesker som blir intervjuet. Drevne politikere eller PR-folk kan håndtere situasjonen trenger som oftest ikke sitatsjekk, men en som kommer på trykk for første gang; helt klart.
