BT-journalist Anders Haga: – Gullet ligger nesten utelukkende begravd i oppfølgingen

BTs politiske journalist Anders Haga forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 19.02.2021 - 06:00 Sist oppdatert 19.02.2021 - 14:14

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det politisk journalist i Bergens Tidende, Anders Haga, som svarer på Medier24s seks spørsmål om alt fra undervurderte og oppskrytte kvaliteter, og favorittspørsmål.

– Hva er din(e) viktigste egenskap(er) som journalist?

– Å være forberedt og følge opp. Så er det alltid viktig å be om mer dokumentasjon for påstander som legges frem. Gode spørsmål og oppfølgingsspørsmål gir grunnlag for mer konkrete innsynsbegjæringer som nesten uten unntak pleier å forbedre sakene eller gi oss helt nye saker og potensielt avsløringer. Gullet ligger nesten utelukkende begravd i oppfølgingen. Et uttalt mål er også ikke å være kildeavhengig. Her er jevnlig bruk av postjournaler et viktig virkemiddel.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– «Koffor det då?» er jo den absolutte favoritten. Ellers er det viktig å bruke hele skalaen. «Når skjedde dette?». «Kem var det som hadde det forslaget?» «Kem var med på det møtet?». «Kor kom det inn i planen?».

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– Det aller meste er det kjappe svaret. Som politisk journalist skulle jeg gjerne vært mer ute i de miljøene som politikerne fatter sine vedtak om. På den andre siden av skalaen skulle jeg hatt mer tid til å lese de politiske sakspapirene og rapportene som kommer rennende inn. Ofte blir det bare tid til å lese konklusjonene, men det er i saksfremstillingen at selvmotsigelsene og motforestillingene dukker opp.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– En kvalitet jeg prøver å heie frem er gjenstridighet. Den kan være gull å ha både internt i redaksjonen og eksternt mot dem som prøver å fortelle deg hvordan ting «egentlig» henger sammen. Alle har en egeninteresse i måten de vil fremstille saker og seg selv på. Ikke la deg avfeie med et avvisende svar. Og møter du veggen, så tyr du til loven. Offentlighetsloven er så enkel og så kraftig. Den burde vi brukt mye mer i hverdagsjournalistikken.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Jo fortere nyhetsbildet går, jo mer verdsatt blir evnen til å kjapt smelle ut en sak basert på den siste bestillingen på morgenmøtet. Jeg har en opplevelse av at dette går på bekostning av evnen til å tenke ut saker selv, og utviklingen mot å fungere selvstendig som journalist. Noe som igjen er de kvalitetene man ser etter når faste jobber deles ut. Å dyrke frem den selvstendige og kritiske tankegangen tror jeg er en utfordring som både unge journalister, mellomledere og redaktører bør tenke mer på.

– Hva burde norske medier dekket mer av?

– Et ønske er mer kritisk dekning av lokale prosesser gjennom mer bruk av offentlighetsloven og innsynsbegjæringer. Man sier ofte at Norge preges av lite korrupsjon, men det vi ser gang etter gang etter gang er at vennetjenester preger lokalsamfunn, ofte der hvor det er offentlige penger involvert.

Les våre øvrige #MinMetode-intervjuer her!