Laksejournalist Anders Furuset ber ukentlig om innsyn i 100 dokumenter. Det gir minst 3-4 interessante saker

IntraFish-journalist Anders Furuset forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Ole Alexander Saue

Publisert 23.04.2019 - 07:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få helt vanlige journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det IntraFish-journalist Anders Furuset som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Jeg forstår hva som ligger bak nyhetene. Vi journalister skal ikke bare løpe etter brannbilen, vi må forstå og forklare hvorfor det brenner, og helst forutse brannen.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Flere journalister, meg selv inkludert, burde bli flinkere på dataanalyse. I Norge har vi mye offentlig tilgjengelig data – problemet er å strukturere all informasjonen og finne interessante sammenhenger. Vi kan ikke være prisgitt de vinklingen dataeiere og interessegrupper selv velger.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Vet ikke, er vi så veldig oppskrytt da?

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Jeg liker å veksle på, men foretrekker større saker hvor vi kan gå bak nyhetene og konkurrere på mer enn bare tid.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Det er ikke akkurat utradisjonelt, men jeg finner ofte mye interessant i postlistene. Laksenæringen er strengt regulert, og har en rekke rapporteringskrav. En vanlig uke ber jeg typisk om innsyn i over 100 dokumenter. Mye viser seg å være «business as usuall» – men det blir alltid minst 3–4 interessante saker fra innsynskravene. Det er alt fra hendelser med massedød av fisk, overtredelsesgebyrer og ikke–offentlige utbyggingsplaner til pålegg fra Arbeidstilsynet og søknader om offentlige midler.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Være mer ute i felt – ikke bare sitt på kontoret og ring rundt. Vi i IntraFish dekker et veldig definert fagfelt (lakseoppdrett), så jeg er ofte på ulike bransjearrangement. Vær med på konferansen OG konferansemiddagen.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Det skjer ikke så ofte, men de gangene det har skjedd tar jeg eller redaktøren en telefon til vedkommende. Om vi har gjort noe feil, korrigerer vi naturligvis godt synlig på nettsiden.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– I april 2018 ble en norsk–kinesisk kvinne fengslet i Kina, mistenkt for omfattende smugling av norsk laks fra Vietnam til Kina. Lite tilgang til informasjon, hensyn til den fengslede og hennes familie, få som ville snakke on–the–record samt sterk konkurranse fra en rekke medier gjorde saken utfordrende på mange måter.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– Jeg tror det fleste har et ganske riktig bilde av oss, men noen tror nok at vi er en ensartet yrkesgruppe som jager politikere i flokk. I tillegg får jeg stadig spørsmål om jeg jobber freelance, noe jeg aldri har gjort.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei, sitatsjekk kan ha flere nyttige funksjoner, og bidra til at flere som ikke vanligvis er i media stiller til intervju. Når det er sagt er det mange som misbruker sitatsjekk, sender tekst videre til PR–folk som ikke var tilstede under intervjuet og så videre. En sitatsjekk skal være som ordet sier, en sjekk av sitater – ikke en omskriving av teksten. Selv forsøker jeg å unngå sitatsjekk dersom kilden ikke insisterer.