Her overfører Yama Wolasmal en reportasje fra hjembyen til Libyas tidligere diktator Muammar Gaddafi, fra toppen av en stridsvogn som er blåst i filler av bomber. Bildet er fra da han jobbet i regionen for TV 2 og CCTV for ti år siden.

Privat

Fra en utbombet tanks rapporterte Yama Wolasmal om krigen i Libya. Nå reiser NRK-profilen tilbake til Midtøsten

– Verden består ikke bare av problemer, sier NRKs ferske midtøstenkorrespondent Yama Wolasmal.

Eira Lie Jor

Publisert 27.03.2020 - 11:40

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Dette er en gammel drøm som går i oppfyllelse, og jeg gleder meg veldig, utbryter Yama Wolasmal.

Wolasmal har de siste årene vært anker i NRK Dagsrevyen, og kom før det fra jobben som anker hos TV 2. Torsdag sprakk nyheten om at han overtar som NRKs Midtøsten-korrespondent etter Kristin Solberg.

– Utenriks har alltid ligget mitt hjerte veldig nært. Det gjelder spesielt Midtøsten, som det kommer veldig mye dårlige nyheter fra. Naturlig nok, ettersom det skjer store omveltninger der. Men jeg håper likevel å kunne presentere litt mer håp fra denne regionen, sier han.

Etter planen flytter han, kona og deres datter til Beirut på senhøsten en gang.

Vil lære seg arabisk

Wolasmal kom til Norge som kvoteflyktning fra Afghanistan da han var fire år gammel.

Han begynte i TV 2 i 2006. I 2010 og 2011 hadde han base i Midtøsten og jobbet for både TV 2 og kinesiske CCTV. Da dekket han land som Libya, Egypt, Afghanistan og Pakistan – og historiske hendelser, som den arabiske våren.

Sammen med amerikanske styrker i Afghanistan

I tillegg til norsk, snakker Wolasmal engelsk, pashto, urdu og persisk – og forteller at han har store planer om å lære seg arabisk mens han er i Beirut.

Han mener journalister ofte glemmer å formidle håp når de skriver om Midtøsten – og at bildet av regionen ofte kan bli ubalansert.

Wolasmal overfører reportasje fra hjembyen til diktator Gaddafi, oppå en stridsvogn som er blåst i filler av bomber.

– Vi glemmer at dette er en sammensatt region, som består av mange veldig forskjellige land, med over 300 millioner mennesker. Det er 300 millioner forskjellige historier. For å forstå mangfoldet, kompleksiteten og paradoksene i Midtøsten, er vi nødt til å formidle hele bildet, det vil si alt håpet og all positiviteten som tross alt finnes der, sier han.

Korona-usikkerhet

For tiden har Libanon stengt grensene sine, i et forsøk på å kontrollere koronavirusets spredning i landet.

Wolasmal forteller at han har litt blandede følelser rundt å takke ja til en jobb i utlandet, når ingen helt vet hvordan verden ser ut om et halvt år.

– I disse koronatider kan man knapt planlegge hva som skjer neste uke, så senhøsten virker veldig langt unna. Akkurat nå er Libanon hermetisk lukket, så vi får se hva som skjer utover året. Jeg håper og tror at verden får kontroll på korona-utbruddet, og at situasjonen har bedret seg til vi flytter utpå senhøsten en gang, sier han.

– Konfliktjakt

Han ser på det som en ære å få bidra til å løse NRKs samfunnsoppdrag, ved å formidle historier fra Midtøsten.

– Midtøsten er et urolig sted. Dette er heldigvis kona mi, som også er fra regionen, innforstått med. Samtidig er det en sentral del av NRKs samfunnsoppdrag å skildre livet også i verdens uroligste hjørner. Det har fantastisk dyktige kollegaer i Midtøsten gjort før meg – og de har tråkket opp en del stier som jeg kommer til å gå.

– Er vi flinke nok til å fortelle historier om håp fra resten av verden?

– Det korte svaret er nei. Vi journalister er dessverre for opptatt av å jakte konflikter, både her hjemme og ute i verden.

Han tror også at fokus på konfliktstoff er noe av bakgrunnen for at mange opplever en form for nyhetsvegring – altså at de ikke oppsøker nyheter i tradisjonelle medier.

– Jeg tror folk ofte ikke orker å se nyheter fordi vi presenterer altfor mye negativitet. Det betyr ikke at vi skal pynte på virkeligheten som ofte kan være brutal. Men, verden består ikke bare av problemer. Vi må finne løsninger på etablerte problemer. Løsninger som gir håp, i hvert fall fra en region som Midtøsten som for mange, dessverre, er synonymt med krig og elendighet.

Wolasmal og familien flytter etter planen på senhøsten en gang. Det er ikke klart hvem som overtar som nytt anker i Dagsrevyen.