Kvinnen i 20-årene reagerer kraftig på VGs journalist Lars Joakim Skarvøys fremtoning i Giske-saken.Erik Waatland
Kvinnen fra VGs første Giske-avsløring:
– Jeg følte meg brukt av VG og Lars Joakim Skarvøy
SMSen hun fikk av Trond Giske i 2011 ble sentral i VGs første avsløring om den mektige nestlederen i Arbeiderpartiet. – Sannheten var at jeg ikke hadde opplevd noe slik de forsøkte å tegne et bilde av.
Onsdag kveld publiserte TV 2 en sak om hvordan Sofie (27), kvinnen som danset med Trond Giske på bar, opplevde kontakten med VG og VG-journalist Lars Joakim Skarvøy.
Hun kommer med harmdirrende kritikk av både journalisten og VG, og mener at Skarvøy med viten og vilje har publisert et feilaktig sitat fra henne, og at VG med det har blåst saken om videoen med henne og Giske ut av proposjoner.
Nå kan Medier24 fortelle at hun ikke er den første unge kvinnen som har opplevd Skarvøys journalistiske metode som ubehagelig, pågående og upassende. Hun har tidligere fortalt Dagbladet at hun har reagert på VGs fremstilling og framgangsmåte i saken.
14. desember 2017 publiserte VG sin første sak om varsler mot Giske.
Torsdag har Medier24 møtt kvinnen som mottok meldingene fra Giske tilbake i 2011.
Hun forteller at det er Skarvøy som hele veien har stått for kontakten mellom henne og VG, og at hun hele veien har understreket overfor han at hun ikke opplevde smsene fra Giske som trakassering. Hun sier også at hun aldri har varslet om upassende oppførsel, men sa fra til daværende generalsekretær i AUF, om meldingen fra Giske, ettersom hun opplevde fest-oppfordringen fra den daværende næringsministeren som noe som ikke hører hjemme i partikulturen.
Hun forteller at hun kjenner seg igjen i Sofies beskrivelser av Skarvøys metode.
– Jeg kjenner meg igjen i Sofies historie. Dette er Norges største mediehus og man skal kunne forvente at de jobber profesjonelt og at man kan ha tillit til journalistene, sier hun til Medier24.
Etter at kvinnen sa fra om meldingene, meldte generalsekretæren episoden videre til daværende partisekretær Raymond Johansen. Han kalte Giske inn til et møte, hvor det ble konkludert med at det ikke var grunn til videre oppfølging, ifølge DN.
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, skriver i en e-post til Medier24 torsdag kveld at hun er lei seg for at kvinnen opplevde kontakten med VG som belastende.
– Kontakten mellom VG og våre intervjuobjekter skal være preget av profesjonalitet. Vi skal møte kildene våre med respekt. Derfor var det leit å høre om kvinnens opplevelse, skriver Håndlykken til Medier24.
Les hele Håndlykkens svar nederst i saken. Medier24 har vært i kontakt med Skarvøy som ikke vil kommentere saken.
– En aggressiv tone
Nå forteller kvinnen til Medier24 at hun opplevde samtalen med Skarvøy som ubehagelig og at han hadde en agenda som det ikke var mulig å få han bort fra – selv om hun mener han hele veien visste at historien han ville skrive ikke stemte.
– Jeg fikk veldig vondt av Sofies historie, for jeg kjente meg igjen i det hun sa, sier hun til Medier24.
Hun opplevde Skarvøys framtoning som langt over streken.
– Han var veldig konfronterende med en aggressiv tone om hendelser mange år tilbake i tid. Jeg husket det ikke til å begynne med, for jeg hadde ikke opplevd noe kritikkverdig, sier hun og fortsetter:
– Jeg sa gjentatte ganger at opplysningene hans ikke stemte og at dette ikke var en sak, men han nektet for å ta det innover seg. Så jeg opplevde at han ikke brydde seg – og alt han egentlig trengte meg til var bare å bekrefte at han hadde en story. Men det hadde han ikke, sier kvinnen.
– Forsøkte du å si fra?
– Ja, gjentatte ganger. Jeg følte veldig på at «nå skal VG ta Trond Giske og jeg er snøballen til å starte det hele», men sannheten var at jeg ikke hadde opplevd noe slik de forsøkte å tegne et bilde av.
I en sms-utveksling mellom Skarvøy og kvinnen, som Medier24 har fått tilgang til, forteller hun Skarvøy at hun opplever han og hans kollegaers oppførsel som krenkende.
Hun skriver: «Jeg får stadig meldinger fra venner og bekjente som blir kontaktet av dere. Jeg syns det har gått over streken i en sak jeg selv har sagt at ikke er en sak og likevel oppsøker dere folk rundt meg. Dere ringer rundt, med den konsekvens at de dere snakker med faktisk tror jeg har blitt utsatt for noe. Altså er det dere som setter ut usanne rykter om meg. Jeg opplever det som krenkende og jeg ber dere stoppe nå, eller ser jeg meg nødt til å ta kontakt med ansvarlig redaktør».
Skarvøy skriver at han må diskutere veien videre med nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken og VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro.
Opp på redaktørnivå
To dager før saken publiseres i VG får kvinnen en sms fra VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, som Medier24 har fått tilgang til.
Håndlykken leder nå den interne granskningen av Skarvøy.
Håndlykken skriver:
«Jeg skriver til deg ifm. en sak VGs journalister har vært i kontakt med deg om. Jeg forstår at du reagerte på kontakten. Jeg vil gjerne snakke med deg for å høre hva du har reagert på og for å høre om du har noe du ønsker å formidle til VGs redaksjonsledelse i den anledning. Ta gjerne kontakt med meg på telefon på et egnet tidspunkt».
Kvinnen svarer Håndlykken:
«Takk for melding. Jeg har sagt til dere tidligere at det aldri var noen sak. Og jeg gjentar derfor følgende: SMSen som VG spør om, var verken upassende eller problematisk. Det var ingen sak, verken da eller nå. Det som derimot er en sak, er hvordan VG de siste ukene har invadert livet mitt. De eneste som har plaget meg er VGs journalister som har ringt venner og familie, spredt navnet mitt, uriktige opplysninger og oppført seg krenkende. Presset har nå blitt så stort at det har gått utover studiene mine, samt eksamen. Det er helt uakseptabelt. Jeg ber om at dere respekterer at jeg ikke vil bli omtalt i en slik sak, verken anonymt eller ved navn. Dersom dere mot formodning ikke respekterer mitt ønske, ber jeg om at denne teksten i sin helhet gjengis som min kommentar, uten å gjengi mitt navn».
Håndlykken svarer at det aldri har vært aktuelt å publisere kvinnens navn, og fortsetter:
«Jeg beklager også at du opplever vårt arbeid med saken som belastende, og gjentar at du gjerne må ringe meg for å utdype hva du har reagert på. Vårt anliggende ved å undersøke denne saken er å få klarhet i fakta og selve håndteringen i Arbeiderpartiet. Det vil vi jobbe videre med. Vi respekterer derimot ditt ønske om å ikke medvirke i saken».
Håndlykken tilbyr seg videre å holde kvinnen oppdatert på utviklingen. Kvinnen reagerer på Håndlykkens svar og skriver:
«Dere har fått fakta for lenge siden: det var ikke en sak. Jeg ba derfor aldri om noen form for håndtering. Likevel fortsetter VGs journalister som før, under påskudd av at det er håndteringen de nå skal skrive om. Hvis dere mot formodning fortsetter å jobbe med denne saken og ikke etterkommer mitt ønsker om å la dette være, vil jeg gjenta at hele min kommentar, som jeg sendte dere i går, trykkes anonymt».
Dagen etter, den 14. desember klokken 15.05, svarer Håndlykken at meningsinnholdet vil bli gjengitt og at de nå kommer til å publisere sak digitalt. Publiseringstidspunktet for saken er også 15.05.
Kvinnen understreker overfor Medier24 at hun så vidt hun husker aldri ringte Håndlykken.
– Følte seg brukt
Kvinnen forteller nå at hun følte at hun ble forsøkt brukt som brikke i et spill hun selv ikke kunne kontrollere.
– Jeg følte meg brukt av VG og journalist Lars Joakim Skarvøy og opplevde at de hadde som mål å ta Trond Giske og at jeg skulle være en brikke i det, sier hun.
Det mener hun er et stort etisk overtramp. Hun forteller at hun vurderte å melde saken inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), men at hun aldri gjorde det.
– Jeg synes det var et grovt overtramp mot meg som kilde og et misbruk av den tilliten man legger til grunn skal være der mellom kilde og journalist, sier hun.
– Beklager
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, skriver i en e-post til Medier24 torsdag kveld at hun beklager overfor kvinnen som reagerer på Skarvøys oppførsel.
– Jeg beklaget til kvinnen da og gjør det samme nå. Vi skal møte folk vi intervjuer på en god måte. Det gjør det inntrykk når hun forteller at hun opplevde kontakten med VG som belastende, skriver Håndlykken.
Hun mener maktkampen i Arbeiderpartiet gjorde at denne saken er av offentlig interesse.
– Bakteppet i denne saken var en intern maktkamp i Arbeiderpartiet, noe vi mente hadde offentlig interesse. I den forbindelse hadde vi intervjuet kvinnen om tekstmeldinger fra Giske. Etter intervjuet trakk kvinnen sitatene sine, noe vi respekterte og vi forholdt oss til at hun ikke ville medvirke ytterligere i saken, skriver hun.
– Er VG brukt som brikke i et spill?
– Vi har ikke grunnlag for å trekke en slik konklusjon i denne saken. Våre journalister skal være uavhengige.
– Grundig gjennomgang
Håndlykken understreker igjen at hun mener det er synd at kvinnen opplevde kontakten med VG som belastende.
– Kontakten mellom VG og våre intervjuobjekter skal være preget av profesjonalitet. Vi skal møte kildene våre med respekt. Derfor var det leit å høre om kvinnens opplevelse, skriver Håndlykken og fortsetter:
– Kvinnen eier sin opplevelse av situasjonen. Jeg ønsket å holde kvinnen orientert om saken og oppfordret henne til å ta kontakt med meg for å høre hennes side av saken. Det gjorde hun ikke.
På spørsmål om dette gir grunnlag for å granske hele VGs dekning av sakene om Trond Giske, svarer nyhetsredaktøren at de nå har en grundig gjennomgang.
– Vi har nå en grundig gjennomgang, hvor vi har et kritisk søkelys på våre arbeidsmetoder og kontrollrutiner i redaksjonen, skriver hun.
– Burde dette fått konsekvenser for Skarvøy tidligere?
– Det har vi ikke grunnlag for å si, skriver hun.
Når det kommer til opplysningene Medier24 bringer fram i denne saken, skriver Håndlykken at de ønsker en debatt om metode velkommen.
– Vi imøteser selvfølgelig en debatt om vår journalistikk og våre arbeidsmetoder.
Kvinnen ba VG flere ganger om å ikke lage saken. På spørsmål om VG burde respektert dette, svarer Håndlykken at de respekterte hennes ønske om å ikke selv medvirke i saken.
– Saken vi publiserte dreide seg om maktkamp i Arbeiderpartiet og deres håndtering av sms-saken. Vi respekterte derimot kvinnens ønske om selv ikke å medvirke.