Flere kvinnelige stortingspolitikere sier de er blitt utsatt for «uønsket seksuell oppmerksomhet» fra pressefolk

Til sammen 53 av de 69 kvinnelige stortingsrepresentantene har svart på undersøkelsen.

Kari Kjønnås Kjos (Frp) har tolv år på Stortinget bak seg. Hun sier til NRK at ferske stortingspolitikere kan være mer sårbare for press fra journalister, fordi de ofte er avhengig av journalistene for å få budskapet sitt ut til folk.

– Da blir maktbalansen skeiv i møte med en journalist, noe som kan brukes som pressmiddel ved seksuelle tilnærmelser, sier hun.

Selv svarte Kjos nei på spørsmål om hvorvidt hun har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, men forteller kanalen om en ubehagelig situasjon på et landsmøte på 2000-tallet da en journalist kysset henne helt inntil øret da hun var på vei til baren.

– Mange vil sikkert kalle dette sextrakassering, men jeg synes det forskjell på trakassering som gjør folk redde, og ting som bare er unødvendig og uheldig, sier Kjos.

Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Hege Iren Frantzen, mener #metoo-avsløringene den siste tiden viser at det er behov for en diskusjon i landets redaksjoner om hva som ikke er grei oppførsel av en journalist.

Det har kommet fram flere saker om journalister som skal ha trakassert kollegaer.

– De skjønner åpenbart ikke hvor grensa går. Og da skjønner man trolig ikke hvor grensa går uansett hvem man møter, sier Frantzen.