Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Hilde Ebeltoft-Skaugrud, kommunikasjonssjef i NRK, Sarah Willand, organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV2, Raul Grünthal i Schibsted og Veslemøy Østrem fra Aftenposten diskuterer #metoo. Foto: Eira Lie Jor
Etter et halvt år med debatt om #metoo tror medietoppene på kulturendring. Men den kommer ikke av seg selv
- Jeg tror det kan bli endring, men vi må jobbe for å få det til å vedvare, sier Hilde Ebeltoft-Skaugrud i NRK.
Høstens og vinterens diskusjoner om seksuell trakassering, varslingssaker og ukultur i mediebransjen var oppe til debatt på Medienettverkets vårseminar tirsdag.
Schibstedmedia-topp Raul Grünthal, Sarah Willand, direktør for organisasjon og kommunikasjon i TV2, Hilde Ebeltoft-Skaugrud, kommunikasjonssjef i NRK og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening diskuterte - under Veslemøy Østrems debattledelse.
Beskytte overgriperne?
Østrem sparket i gang debatten med å stille Schibsted Media-topp Raul Grünthal spørsmål om deres håndtering av #metoo-debatten i både Norge og Sverige.
- Dere ble blant annet anklaget for å beskytte enkelte av overgriperne. Gjorde dere det, spurte Østrem.
- Absolutt ikke. Slike anklagelser opplever ikke jeg som korrekte, svarte toppleder i Schibsted media, sa Raul Grünthal.
Han understreket at det i etterkant av dette fikk på plass en debatt om hvordan arbeidsgivere kan reagere på og håndtere denne typen situasjoner, og hva som er de underliggende strukturene.
Glad for at Aleksander Schou gjorde som han gjorde
- Jeg er kjempeglad for at Aleksander gjorde som han gjorde, sa Sarah Willand, direktør for organisasjon og kommunikasjon i Tv2.
Hun tror at den twitterrekka gjorde at debatten fikk mer oppmerksomhet internt i TV2.
- Det er fristende å si at dette ville ha fått den samme oppmerksomheten internt uten disse twittermeldingene, men jeg tror nok ikke det, sa Willand.
Hun understreket at det at de tidlig gikk ut og sa at de kjente seg igjen i enkelte av historiene.
- Hvis du ønsker et generaloppgjør, nytter det ikke å gå stille i dørene. For meg, og for resten av ledelsen, var det viktig fra dag én, at nå går vi åpent ut med en gang, sier Willand.
- Ingen kan si at dette ikke er et problem hos oss
- 10 prosent av kvinner mellom 18 og 30 svarte at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste seks månedene. Det er et høyt tall, og gjør at vi ingen kan si at dette ikke er et problem hos oss, sa Jenssen.
Han var også opptatt av hvordan kultur kan påvirke rekrutteringen av kvinner til ledelsen, og hvordan rekruttering og kultur ofte henger sammen.
- Må du rekruttere kvinnelige redaktører og journalister for å endre kultur, eller må du endre kultur for å rekruttere kvinner. Det finnes det ikke noe fasitsvar på, sa Jenssen.
- Det er ikke morsomt å komme med den «høhø-vitsen» lenger
- Hvordan skape en kultur hvor seksuell trakassering ikke er ok, spurte Østrem panelet.
- Å ikke ha åpen bar på firmafesten er enkelt å endre på, men skal du endre på den underliggende kulturen er ikke det gjort på bare seks måneder, sa Jenssen.
Hilde Ebeltoft-Skaugrud i NRK tror kulturendring blant annet kommer av økt mangfold i redaksjonen.
- Man må ha kvinner. I ledelsen og på arbeidsplassen. NRK har hatt det, men vi har også hatt våre skjeletter i skapet, sa Skaugrud.
Willand i TV2 tror debatten har ført til med bevissthet i alle ledd av bransjen, som igjen gjør at det er mulig å få til en kulturendring mange steder.
- Det er mange dimensjoner her, men det er bevisstheten rundt dette som gjør at det ikke er noe morsomt å komme med den «høhø-vitsen» lenger. Nå er det den som kommer med den vitsen som er «avviket», sa Willand.
- Det er vel så viktig at menn står opp for dette
Debattpanelet var enige om at det ikke bare kan være et kvinneansvar å si fra om seksuell trakassering, men at det også er viktig at menn sier fra om ukultur og trakassering.
- Det er vel så viktig at menn står opp for dette, sa Willand og fortsatte:
- Dette handler ikke bare om at kvinner står opp for kvinner, men at moderne menn står opp for sine kvinnelige kollegaer. Det kan ikke bare være et kvinneansvar å si fra.
Grünthal tror mange menn også har fått økt bevissthet etter høstens og vinterens #metoo-runder.
- Mange ser nå fullt ut hvor dypt dette problemet går. Det har skjedd noe i hodene til mange, hvor man har forstått hvor omfattende og dyptgående dette er, sier Grünthal.
Kjønnsbalanse på scenen under konferanser
Mediehusene som var representert i debatten har vedtatt interne retningslinjer for kjønnsbalanse i ledelsen.
- Vi har satt oss mål om 60/40, men etterstreber 50/50, sier Skaugrud.
Jenssen sier de på sin side også er opptatt av å ha god kjønnsbalanse på scenen under konferanser og seminarer.
- Vi har satt oss som mål å alltid ha minst 40 prosent kvinner på scenen under arrangementer, sa Jenssen, og understreket at det til tider har bydd på en utfordring eller tre.
Veien tilbake til maktposisjoner
Jensen var opptatt av at det ikke må være slik at alle som har gjort noe dumt skal få yrkesforbud. Han var likevel opptatt av at det kanskje ikke er det beste valget å ansette en leder som kan bli dårlig mottatt av andre ansatte.
- Du skal ikke få yrkesforbud fordi du har gjort noe dumt på jobben. Men uavhengig av hva man har gjort, er det ofte dumt å ansette noen som kan bli møtt med mistillit fra den man skal være leder for, sa Jensen.
Grünthal på sin side sier de har begynt å gjøre enda grundigere bakgrunnssjekker før de ansetter, ikke bare på grunn av frykt for tidligere saker knyttet til seksuell trakassering, men også derfor.
- Generelt gjør vi grundigere bakgrunnssjekker enn det vi gjorde tidligere, sa Grünthal.
Varig endring eller blaff?
Hele debattpanalet var enige om at det nå er mulig å få til varig endring i bransjen.
- Jeg tror det kommer til å bli endring, særlig i de skandinaviske landene. Så finnes det også mange miljøer hvor det nok ikke vil bli like store endringer, sa Grünthal.
Det er særlig siden mange ikke bare har tatt tak i konkrete hendelser, men også sett på bakenforliggende årsaker som for eksempel internkultur.
Hilde Ebeltoft Skaugrud tror imidlertid endringen ikke kommer til å bli varig, hvis man ikke jobber for det.
- Jeg tror det kan bli endring, men vi må jobbe for å få det til å vedvare, sier Skaugrud.