Trond Giske om metoo: – Pressen fikk meg til å trekke meg

– Var det pressen som felte deg? var det første spørsmålet debattleder Anki Gerhardsen stilte Trond Giske (Ap) under Svarte Natta-debatten om #metoo fredag ettermiddag.

– Det får vi aldri svar på. Kontrafaktisk historieforskning har foreløpig kommet til kort. Det var i hvert fall pressen som fikk meg til å trekke meg (som Ap-nestleder, journ.anm.) 8. januar. Sakene var ikke ferdigbehandlet i partiet, men det var til da om lag 3.000 medieoppslag som gjorde det umulig å stå i det. Jeg måtte ut av det på en eller annen måte, svarte Giske.

• Les også: Giske-varsler kritisk til debatten: – Ensidig

– Hvordan kunne jeg imøtegå?

Med i det åtte personer store panelet er journalist Lina Makboul i SVT, svenske Fredrik Virtanen, politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv, redaktør Erik Stephansen i Nettavisen, mediekritiker Trygve Aas Olsen, forfatter Anja Sletteland og TV 2-journalist Elin Sørsdahl. Anki Gerhardsen styrte det hele.

– Jeg ønsket at varslenes innhold skulle komme frem, sa Giske under debatten.

– Det er problematisk å karakterisere, uten å omtale innholdet. Sakene blir liggende i mørket, men karakteristikkene står der. Hvordan kan en da imøtegå det?

Giske pekte videre på alle aviskommentatorene som karakteriserte innholdet og fortalte hvor alvorlige hendelsene var.

– Hvordan oppfyller en 4.14 i Vær varsom-plakaten om imøtegåelse når en ikke har mulighet til å imøtegå?

• Debatten ble sendt direkte her.

Det stormet kraftig rundt den mye forhåndsomtalte debatten om norsk #metoo-journalistikk. Arrangør Svarte Natta har fått kritikk for å ha satt opp et for lite balansert panel, og tidligere denne uken trakk Hege Ulstein seg fra debatten for en rekke grunner. I tillegg arrangerte Tromsø Arbeiderparti en protestdebatt noen hundre meter unna på samme tidspunkt, hvor varsler Sunniva Andreassen var invitert.

Debatten handlet i liten grad om dansevideoen fra i vinter, men Giske sa følgende om saken:

– Jeg kunne selvsagt ha tatt høyde for at en selfie, som på ingen mente var problematisk, kunne misbrukes i et slikt oppslag som VG laget. Det er mulig det er sånn, at en ikke kan ta en selfie eller gå på nabobaren.

Glad for kilderapport

– Selvsagt kan en anonymisere, men den type saker behandles best internt. Media er et dårlig sted å løse konflikter, sa Giske videre.

Ap-politikeren er også glad for Omdal-rapporten som tirsdag ble lagt frem, hvor den foreslår en rekke endringer i Vær varsom-plakaten. Arbeidet ble satt i gang i kjølvannet av VGs dansevideo-dekning.

– Både når det gjelder anonyme kilder og å låse seg til et narrativ i en sak, sa Giske.

Han la til:

– Det er større muligheter for en større diskusjon internt i mediene. Denne debatten, for eksempel, kunne ikke blitt arrangert for ett, eller et halvt år, siden.

Klaget på trakasseringsomtale

I oktober skrev Dagens Næringsliv at Trond Giske klaget på medier som omtalte hendelsene som «seksuell trakassering».

– Jeg har ikke andre krav enn at folk følger Vær varsom-plakaten, men det finnes ingen trakassering i Norge som er lovlig. Vi har vunnet frem i lovverket, sa Giske til Gerhardsen som utfordret ham.

– Du mener det skal omtales som «upassende oppførsel»?

– Jeg er enig med Arne Jensen og Reidun Kjelling Nybø i deres innlegg. En må skrive det i en ikke-konstaterende form og faktuelle påstander må kunne imøtegås, sa Giske.

– Ble det gjort kritisk journalistikk mot deg som ikke var berettiget?

– All kritisk journalistikk mot maktpersoner er berettiget. Spørsmålet er om det som publiseres følger god presseskikk. Det kan en i ettertid se er mulig å diskutere, sa Giske.

– Burde tatt tak i Giske-ryktene før

Dagens Næringsliv var den første avisen til å omtale varslene mot Trond Giske. Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv sa følgende under debatten:

– Metoo handlet om skjevhet i maktforhold. Det som skjedde med mediene høsten 2017 var at vi så dette handler om maktmisbruk. Norsk politisk journalistikk har tidligere vært forsiktige med å gå inn i politikernes privatliv. Spørsmålet er hvor grensene går, og når det ikke er en privatsak – men utøvelse av makt.

– Dette ble endret høsten 2017. Vi fikk en større bevissthet om at seksuell trakassering handler om maktforhold. Vi gikk mer aktivt inn for å finne ut av hva som foregikk. I tillegg ble terskelen litt lavere for å fortelle, la han til.

Alstadheim mener pressen burde tatt tak i #metoo lenge før revolusjonen som nådde mediene høsten 2017.

– Et vel så interessant spørsmål er hva mediene gjorde feil – før 2017. Mediene burde tatt fatt på ryktene om Trond Giske på et tidligere tidspunkt, fordi det handlet om maktpersoner og at han oppførte seg slik mot personer med mindre makt enn ham.

– Forstår du at han ble oppfattet som forsvarsløs da noen karakteriserte, men ikke beskrev, innholdet? spurte Gerhardsen.

– Det var flere ulike spor her. Det ene var de formelle varslene som kom til Arbeiderpartiet, der vi ikke hadde innsyn i hva som sto, og i tillegg hadde vi den formelle prosessen i Arbeiderpartiet. Det andre var det vi medier hadde gravd frem og fikk tips om, gikk inn i og prøvde å finne ut av. Det vi gjorde var å tilby Giske samtidig imøtegåelse i hver korsvei, og han ville i liten grad kommentere det. Men han kom med andre opplysninger som ikke var sitat, men som var viktig for oss da vi vurderte historiene og publisering. Jeg skjønner det er mye vanskelig i dette, men han hadde god mulighet til å kommentere, uten å gjøre det.

Alstadheim er usikker på om det var VGs presseetiske overtramp som ødela for Ap-politikeren i februar.

– Dette (dansevideoen, journ. anm.) var noe som var der ute og som ville bli omtalt på et vis. Så er spørsmålet om hvilken effekt det ville ha på nominasjonsprosessen i Trøndelag Ap. Sofies korrigering av fakta overfor NRK kom to timer etterpå, så det lå der allerede.

– Burde omtalt innholdet

Mediekritiker Trygve Aas Olsen er enig med Giske om at innholdet av varslene burde vært omtalt.

– Men Giske er ikke offeret i saken her, sa han videre.

Likevel understreket Aas Olsen:

– Det var litt uklart hva alt dette handlet om.

Aas Olsen er tidligere redaksjonssjef for Dagens Næringslivs kulturavdeling, Etterbørs, og mener de burde ha plukket opp #metoo-sakene for lenge siden.

– Jeg husker jo alle ryktene om «partyministeren» Giske, men jeg tolket det ikke i maktperspektivet som vi burde, sa han.

– Vi burde jobbet mer med sakene.

Virtanen: – Mitt liv er over

Den svenske journalisten Fredrik Virtanen ble i 2017 hengt ut i sosiale medier og anklaget for voldtekt i svenske aviser.

– Jeg fikk ingen samtidig imøtegåelse. Jeg så oppslagene på telefonen og tenkte «da er mitt liv over», sa svensken, før han la til:

– Svenske medier ble med på #metoo-revolusjonen, fordi det var en god sak. Alle medier ble med. Til og med SVT.

Den svenske journalisten Lina Makboul i nettopp SVT og Uppdrag Granskning sendte 30. mai 2018 et program som gransket svenske medier sin #metoo-dekning, blant annet hvilken behandling Virtanen fikk av de ulike mediene.

– Jeg møtte en motstand som ikke bare kom fra journalistene som hadde skrevet om Virtanen og andre menn, men fra mediesjefer, kollegaer og kvinnene som anonymt og åpent hadde kommet med anklagene, sa hun.

– Jeg er et følelsesstyrt menneske, og mistet troen på svensk presse. Journaliststanden består av en gjeng hyklere, men det er stadig noen flinke folk der ute, sa hun avslutningsvis.

Uppdrag Granskning-programmet til Makboul ble klaget inn til «Granskningsnämnden för radio och TV», svenskenes svar på Pressens Faglige Utvalg, over 2.000 ganger, og ble i september felt for å ha krenket personvernet til en anklager. Hun har også blitt beskyldt for å frikjenne Virtanen med sin dokumentar, uten å kunne bevise det.