Merete Crowo var fylt av omsorg for sine nærmeste, og med en usedvanlig omtanke og tid også for kolleger og venner
Vår kjære venninne og kollega, Merete Crowo, sovnet stille inn 16. september 2019. Hun døde av kreft bare 57 år gammel.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Merete tok vare på det livet hun fikk.
Hun ville ha all den tiden hun kunne få sammen med barna Vilde og Erlend og sine nærmeste. Det var livsbekreftende å se hvordan hun gledet seg over livet, også når hun var syk. Straks hun hadde det minste overskudd, tenkte hun først på familien, men også på jobben i VG, som hun sto i helt til det siste.
Merete Crowo på Lille Herbern, 17 mai 2019.Siri Juell Rasmussen
Hun innkalte til treff så snart hun orket. Også ved vårt «leirbål»– et sted å tåle å være svake for å være sterke der ute. Et sted å kunne snakke om livet og døden og gråte og le. «Leirbålet» begynte lenge før Merete ble syk. Men det hastet med hyppigere treff.
Humoren var der! Men vi fikk mer alvor, dypere glede og en ny åpenhet.
Det er ingen grunn til å skjønnmale sykdomsforløpet. Vi ble rasende over tilbakeslag, men fulgte også oppturene med største glede. Den største forskjellen var at tiden ble en foranderlig størrelse. Det snakkes om tilmålt tid, som om den finnes i et timeglass. Er det slik, snudde Merete det mange ganger.
Merete var trygg og jordnær, derfor kunne hun også fly – mer enn man oppdaget med det samme. Hun var sjenerøs og hadde en utstrakt rettferdighetssans og tilhørte den særlige typen som evner å heie på andre.
Merete var personal- og administrasjonssjef i VG. Som datter av Aftenpostens utenriksredaktør John Crowo hadde hun avis i blodet. Hun ble en ekte pressekvinne, med høye krav til god og uavhengig journalistikk.
Hun var vaktsjef og nyhetsredaktør i Nationen, innenriks- og personalsjef i NTB, før hun kom til VG i 2005 som leder av Forbruker- og forskningsavdelingen. Da hun ble VGs personal- og administrasjonssjef midt i en hard endringstid fikk hun bruk for alle sine erfaringer, i tillegg til sin personlighet. Merete var en klok kvinne, en naturlig og empatisk leder - til å stole på både i med- og motvind.
Våre tanker går særlig til barna, som hun var så stolt av og glad i, til hennes mor og resten av familie- og vennekretsen.
Merete var fylt av omsorg for sine nærmeste, og med en usedvanlig omtanke og tid også for kolleger og venner. Hun feiret livet så bestemt at vi får en påminnelse om å gjøre nettopp det, også i dag.
