Medietilsynets direktør Mari Velsand svarer på Kjetil Stormarks debattinnlegg.
Medietilsynet / Mathias Fossum
Medietilsynet frykter konsekvensen av datalagringsforslag
Forslaget som kan gi PST hjemmel i å lagre data fra åpne kilder på nett i fem år bekymrer Medietilsynet.
Medietilsynet frykter at færre ønsker å delta i den offentlige debatten hvis PST får lagre data fra åpne kilder på nett i fem år.
Regjeringen åpner for forslaget for at PST kan levere analyser og etterretningsvurderinger.
– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler, sier justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp) til regjeringens nettsider.
Forslaget møter motstand fra Medietilsynet.
– Medietilsynet meiner forslaget er justert i riktig retning, men at det framleis er ein reell risiko for nedkjølingseffektar, det vil seie at folk i mindre grad deltek i den offentlege debatten. Vi er kritiske til at PST kan hente inn data som er samla inn om norske brukarar utan at det er grunn til mistanke, og til at automatiserte analyseverktøy kan nyttast på alt innsamla materiale. Dette kan vere alvorleg for ytringsfridomen og er problematisk ikkje minst for kjeldevernet, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i en pressemelding.
De mener likevel at det reviderte forslaget er forbedret på en rekke punkt, og peker på at PST får avgrenset tilgang til den lagrede informasjonen.
– Det offentlege ordskiftet skjer i stor grad på nettet, og vi har rett til å ytre oss fritt innanfor lova sine rammer, utan frykt for overvaking. Det må settes grenser for politiets bruk av automatiserte analyser til tilfelle der det er ein konkret mistanke om truslar, sier Velsand.
Ifølge Medietilsynet skal forslaget behandles av Stortinget våren 2023.
