Reagerer på forslag om nytt Mediestøtteråd: – Det samles veldig mye makt i få hender

Tirsdag kom forslaget til ny mediestøttelov, hvor Kulturdepartementet og kulturminister Trine Skei Grande også skisserer opp hvordan de ser for seg at det nye mediestøtterådet skal bli. 

Ideen om et eget mediestøtteråd – som skal fordele mediestøtten i Norge – kom fram under framleggingen av mediestøttemeldingen våren 2019.

– Opprettelsen av Mediestøtterådet innebærer flytting av oppgaver fra Kulturdepartementet til Mediestøtterådet. Mediestøtterådet får blant annet ansvaret for å fordele midler mellom ordningene og for utformingen av regelverk. Det er viktig å sørge for at det er avstand mellom mediene og politiske interesser. Vi mener at denne ordningen vil bidra til å sikre den redaksjonelle uavhengigheten for mediene, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i en pressemelding.

I forslaget står det blant annet at rådet skal bestå av sju medlemmer, inkludert leder og nestleder, og ha myndighet til å både opprette og legge ned nye tilskuddsordninger og at «den som er ansatt i, eller har lederstilling eller verv i styrende organer for et redaktørstyrt journalistisk medium, kan ikke oppnevnes som rådsmedlem. Det kan heller ikke oppnevnes rådsmedlemmer med økonomiske interesser i mediesektoren».

• Se hele forslaget her

– Mye makt i få hender

Flere markante personer i mediebransjen har uttalt seg kritiske til opprettelsen av et eget mediestøtteråd. 

De første reaksjonene fra bransjen er også kritiske. Vårt Land-redaktør Bjørn Bore mener men foreslår å samle mye makt i få hender.

Det nye rådet skal bestå av leder, nestleder og fem medlemmer, ifølge forslaget. 

– Det samles veldig mye makt i få hender med dette lovforslaget, og det tar ikke opp i seg det faktum at aviser skriver ikke bare om politikere. Alle personer som vil være relevante til å sitte i dette rådet vil være personer som til tider er i medienes søkelys, skriver han og legger til:

– Derfor er denne maktansamlingen uheldig. Den åpner for usikkerhet rundt både rådsmedlemmenes og pressens uavhengighet. I dag har pressestøttemottakerne mer enn en armlengdes avstand til politikerne, nå får fem til syv enkeltpersoner makten til å la enkeltaviser leve eller dø uten plagsom politisk innblanding, sier han i en melding til Medier24. 

 Han peker på at det alltid vil være krevende å skape armlengdes avstand mellom politikere og den uavhengige pressen – men at dette er noe vi har tradisjon for å løse på en god måte i Norge. 

– Det vil alltid oppstå utfordringer når staten skal bevilge penger til en presse som skal være uavhengig. Men nå er det nå slik at norsk presse år etter år kåres til den frieste i verden. Norge fikk i år førsteplassen i Reportere uten grenser sin årlige pressefrihetsindeks. Kåringen slår fast at Norge fører en medie­politikk som gir pressen full uavhengighet og et stort mediemangfold, skriver han. 

– Synd

Bore trekker også fram at han mener det er synd at ministeren bruker tid på å forandre en ordning som fungerer. 

– Norsk pressestøtte er en suksesshistorie. Det er synd at Trine Skei Grande bruker så mye energi på å forandre en av verden best fungerende ordninger for å støtte mediemangfold, framfor å gjøre noe med truslene Google og Facebook utgjør mot den frie presse.

Redaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, sier til Medier24 at han også er skeptisk til opprettelsen av et nytt Mediestøtteråd.

– Jeg er skeptisk til Mediestøtterådet og den enorme makten som gis til noen få personer. Jeg registrerer at det er svært få som deler kulturministerens oppfatning av hvor lurt det er å innføre et sånt råd. Utover det må jeg sette meg bedre inn i hele lovforslaget før jeg kommenterer det ytterligere, skriver han til Medier24. 

– Skeptiske 

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening kommenterer forslaget slik:

– Ved første øyekast ser det ut omtrent som forventet, basert på det departementet har sagt tidligere. Vi er jo som kjent i utgangspunktet skeptiske til et mediestøtteråd, men må studere dette nærmere, skriver han til Medier24.

Også leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen, er skeptisk til opprettelsen av et nytt mediestøtteråd. 

– Mediestøtterådet er et svar på et spørsmål ingen har stilt. Det er ingen som har sagt at det er et problem at Stortinget håndterer mediestøtten, og det er ingen i bransjen som har bedt om at dette settes ut til et råd. Vi har vært skeptiske til dette rådet hele veien og er ikke noe mindre skeptiske nå, sier Frantzen til Medier24. 

Hun er imidlertid glad for at de fastholder at det skal settes fireårige styringssignaler for bransjen.

– Vi tror både fireårige styringssignaler og en samlet gjennomgang hvert fjerde år er bra. I bransjen vår, som er i stadig utvikling, er det naturlig å gå gjennom dette hvert fjerde år. Det gir forutsigbarhet, sier hun. 

Hun peker også på at høringsfristen er satt til halvannen måned etter at forslaget sendes ut på høring. 

– Det er veldig kort tid, særlig med tanke på at det er jul i mellomtiden. Nå har vi vært tydelige på hva vi har ment så langt i denne prosessen, men det er alltid verdt å bruke nok tid på å få de riktige innspillene i slike prosesser, sier hun.

Frykter mer byråkrati

Randi Øgrey, som er administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), sier til Medier24 at hun frykter at løsningen man har valgt vil føre til med byråkrati. 

– Intensjonene er gode, med tanke på å gi økt forutsigbarhet, men konsekvensen er jeg redd for at kan bli økt byråkratisering og reelt sett mindre mediedebatt blant politikerne, sier hun. 

Øgrey understreker også at hun ønsker seg en evaluering av ordningen i Stortinget etter to år.