Oppe fra venstre: Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land), Mari Skurdal (Klassekampen), Helge Nitteberg (Nordlys), Sigvald Sveinbjørnsson (Bergensavisen), Magne Lerø (Dagens Perspektiv) og Eirik Hoff Lysholm (Dagsavisen).Eira LIe Jor / Erik Waatland / Torgrim Rath Olsen/Nordlys / Ole Gunnar Onsøien / Ole Alexander Saue
«Lite konkret» og «de skyver problemene foran seg»: Dette tenker seks redaktører om Mediestøttemeldingen
– Jeg håper ikke vi taperne her, sier Vårt Land-redaktør Bjørn Bore om signalene i den nye Mediestøttemeldingen.
Fredag la kulturminister Trine Skei Grande fram den nye mediestøttemeldingen.
En rekke redaktører sier til Medier24 at de savner enda tydeligere signaler fra kulturministeren på hva dette betyr konkret for deres aviser.
I meldingen står det at ministeren ønsker å samle all mediestøtte i en felles pott, som skal administreres av et rykende ferskt Mediestøtteråd, etter modell fra Kulturrådet.
– Håper ikke vi er taperne
Fersk redaktør i Vårt Land, Bjørn Bore, sier til Medier24 at han er glad for de overordnede prinsippene om demokrati og mediemangfold som kulturministeren legger til grunn for meldingen.
– Det er bra at det er tverrpolitisk enighet om at pressestøtten er viktig for mediemangfoldet i Norge. Den slår også fast at riksdekkende nummer-to-aviser er viktig.
– Hva kan det bety for dere?
– Det står lite om hvilke følger det får for oss. Den er lite konkret, så jeg gleder meg til å høre mer om det.
Han håper konsekvensene ikke vil bli at de er taperne i denne omgang.
– Jeg håper ikke vi taperne her. Vi får se hva det blir konkret. Det står ingenting om beløp og regelendringer, sier han.
– Ingen tydelige signal
Redaktør i Bergensavisen Sigvald Sveinbjørnsson sier til Medier24 at han mener det vanskelige spørsmålet er fordelingen.
– Det gir ingen veldig tydelige signal på nivå, og det handler først og fremst om etablering av ny struktur. Den synes jeg høres veldig fornuftig ut. Det vanskelige spørsmålet er fordelingen, hvem som skal få mer og mindre. Det er ikke gjenstand for drøfting her, annet enn at de minste lokalavisene skal få mer på bekostning av dem som får mest, sier han til Medier24.
Den strukturen som signaliseres er han i stor grad fornøyd med, men han skulle ønske de var mer konkrete.
– Jeg liker veldig godt at det signaliseres om en struktur om at man har en forutsigbarhet som går under fire år, sier han videre og legger til:
– Jeg er i stor grad fornøyd, men litt skuffet over at det ikke er mer konkret hva det innebærer – for oss som avis, sier han.
– Dere kan bli taper her?
– Det kan godt være, men det sier meldingen lite om. Jeg leser med stor interesse om nummer-to-aviser og lokalaviser. Det departementet passer veldig godt med hvordan vi vurderer vår posisjon og rolle.
Spent på ny postlov og konsekvensene der
Klassekampen-redaktør Mari Skurdal understreker at det er et utvalg som skal se på fordelingen, og at ingenting er klart enda.
– Jeg mener det er en god ting at de vil gi mer til mindre aviser, men da håper jeg også at de kan øke potten noe – slik at det ikke blir tapere når en gir andre mer. De har ikke økt potten på årevis, sier hun.
Samtidig peker hun på at den ordningen man har i stått seg gjennom seks år med blå regjering, og at det er noe av ordningens styrke.
– Samtidig syns jeg akkurat det viser styrken i pressestøtten at ordningen har stått seg i til nå seks år med den blåeste regjeringen Norge har hatt, sier hun.
For Klassekampens del er det mer spenning knyttet til neste ukes framlegging av ny postlov, som kan få store konsekvenser for avisa.
– Det er veldig fint at Trine Skei Grande har lyst til å gi penger til lokalavisene rundt om, men dersom de neste uke også endrer postloven slik at lokalavisene får problemer med å komme ut til abonnentene, er ikke det så mye verdt. De kan ikke gi med ene hånden, og stanse distribusjonen med den andre hånden, sier hun.
– Må klare oss med mindre
Magne Lerø i Dagens Perspektiv sier til Medier24 at han mener det er greit med omfordeling til lokalavisene.
– Jeg er enig i at det er riktig å gi økt støtte til lokalmedier. Vi i storbyene må klare oss med noe mindre.
Han peker også på det positive med ønsker om lønns- og prisjustering.
– Det er positivt at mediestøtten de neste tre år skal justeres i forhold til pris- og lønnsutvikling. Jeg er overrasket over at de ikke sier mer om hvordan støtten skal fordeles. Her skyver de problemene foran seg, sier han.
– Lite konkret
Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen sier at det for han ikke virker som at det ligger store overraskelser i meldingen, men at de er spente på konkretiseringen av en del av signalene som kommer i meldingen.
–Ingen store overraskelser i signalene, men samtidig ikke så lett å vite siden meldingen er såpass lite konkret. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig er viktig i mediepolitikken og noe vi har etterlyst. Det samme er ønsket om å styrke mindre lokalaviser, sier han og fortsetter:
– Vi får tro at det i så fall ikke skjer så dramatisk og uansvarlig at noe som styrker mediemangfoldet et sted, rammer det et annet sted. Dagsavisen-familien, inkludert Rogalands Avis, Fremtiden, Moss Dagblad og Demokraten, jobber målrettet og digitalt for å gjøre oss mindre avhengige av offentlig støtte enn vi har vært.
Nå vender han blikket framover:
– Dette arbeidet går videre som planlagt, og vi ser en positiv og god utvikling i henhold til vår langsiktige plan om stor digital vekst.
– Spent på om NRK lever opp til forventningene
Nordlys-redaktør Helge Nitteberg er også spent på hvordan signalene i denne meldingen og regjeringens nye postlov kommer til å harmonere.
– Det er svært positivt at lokalavisenes betydning anerkjennes i meldinga. Samtidig er det en fare for at vinninga går opp i spinninga når den samme regjeringen allerede i 2020 går inn for å kutte brutalt i postdistribusjonen. Det vil svekke rammevilkårene både for de lokalavisene som får mer nå og for dem som ikke får det, sier han til Medier24.
Videre peker han på at han er spent på om NRK klarer å leve opp til forventningene meldingen legger opp til at de skal levere på: Dekke geografiske og tematiske blindsoner over hele landet.
– Det er også positivt at NRK får såpass tydelige krav om å fylle geografiske blindsoner. Jeg er spent på om de klarer å leve opp til kravene når hverdagen kommer. Det ville gitt raskere og bedre effekt om man i stedet skapte gode insentivordninger for å starte opp digitale lokalaviser de stedene hvor NRK ikke evner å fylle blindsonene på en god måte, sier han.