Debatt
Mediekritikken fortjener bedre
«Det er synd at det som var ment som velbegrunnet mediekritikk, i Medier24s tilfelle ender som en illustrasjon på problemet med å bruke slike metoder i denne typen saker», skriver Aftenposten på lederplass.
Mediebransjenettstedet medier24.no har laget en sak på følgene av VGs dekning av videoopptaket av en dansende Trond Giske på bar i Oslo.
Essensen i saken er at VGs tre politiske journalister som jobbet med saken er omplassert, og at politikere fra samtlige partier på Stortinget merker endringen. Et par av de tallrike kildene nøyer seg med mild kritikk av journalistene, og mener VGs politiske dekning har tatt skade av at de er omplassert. «Et massivt flertall» mener imidlertid at endringen er til det bedre, og at det er blitt færre konfliktsaker og «forvridde og tabloide oppslag».
«VG hadde altfor mange anonyme kilder og journalistikk med en tydelig slagside», sier en Arbeiderpartiet-politiker til Medier24. Ironisk nok inneholder Medier24s sak kun anonyme kilder, med unntak av VGs nyhetsredaktør Tora Håndlykken.
Det er ingenting galt med at Medier24 bedriver mediekritikk. Tvert imot. Pressen er selvregulerende. Derfor har mediene en soleklar plikt til «å rette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv oppfyller sin samfunnsrolle», slik det er formulert i Vær varsom-plakaten.
Det er også lite omstridt at VGs dekning i saken var kritikkverdig. Men det er også Medier 24s bruk av ansiktsløse bødler i karakterdrapet på VGs tre navngitte journalister. Når en kilde får si at journalistene «ga blaffen i etiske journalistmetoder», er det en påstand som er så konkret og så vidtrekkende at den krever flere eksempler, som i sin tur må få et tilsvar.
Det er relevant å undersøke om VG-saken har fått konsekvenser for den politiske journalistikken. En måte å gjøre det på, er å spørre aktørene. Dem er det mulig å få i tale, også åpent. Og de som ikke kan uttale seg åpent, må ettergås, ikke bare få slenge rundt seg med lettvinte karakteristikker.
Det foregår i disse dager et utvalgsarbeid, initiert av pressen selv, der bruken av anonyme kilder er tema. Bakgrunnen er erkjennelsen av at bruken ikke alltid er like godt begrunnet, og at kvalitetssikringen av det kildene kommer med ikke alltid fremstår like grundig. Det er imidlertid viktig å understreke at det finnes gode grunner til at kilder skal få være anonyme, som at frykten for represalier er sterk og reell.
Men lettvint og dårlig begrunnet bruk av anonyme kilder åpner for spekulasjoner, og svekker medienes troverdighet. Derfor oppfordrer Vær varsom-plakaten til å være «spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder».
Det er synd at det som var ment som velbegrunnet mediekritikk, i Medier24s tilfelle ender som en illustrasjon på problemet med å bruke slike metoder i denne typen saker.
