Truser, sjøløve og puppe­grep - dette er noen av stuntene politikerne har gjort i pressen

2. august 2017: Fiskeriminister Per Sandberg sitter i et fly.

– Det er ikke én eneste fiber i hele kroppen som vil at jeg skal hoppe, forteller Sandberg til Medier24.

Men den daværende Frp-politikeren kan ikke trekke seg nå. Det hadde tatt seg ut. Lokallaget har ordnet alt, og pressen står klar på bakken sammen med fem tusen unger og foreldre som er i gang med fotballturneringen sin. Bak står attpåtil partiets valgkampleder i Telemark og erfaren instruktør, Knut Morten Johansen, som han skal hoppe sammen med.

Og snart er det stortingsvalg. Han bare må hoppe.

Sandberg er ikke en som feiger ut. En gang tidlig på 2000-tallet gjennomførte han det som er en av verdens høyeste strikkhopp: to hundre meter med adrenalin i Sør-Afrika, hundre meter høyere enn Oslo Plaza.

Og denne gangen skal han jo ikke hoppe alene.

Sandberg lar det stå til.

På veien ned, med god utsikt over Skien og Porsgrunn, nærmer et medlem av den lokale fallskjermklubben seg. Han tar bilder av de to hengende i løse lufta. Det må jo dokumenteres det som dokumenteres kan.

De lander på Kjølnes stadion, midt på fotballbanen.

– Å hoppe i fallskjerm, er noe jeg vil anbefale alle å gjøre. Det gir et kick uten like, sier Sandberg.

Mens den daværende Frp-politikeren er i en ekstase og i en utenfor-seg-sjøl-tilstand, mener han å høre en kombinasjon av jubel, applaus og latter.

Men så kommer nedturen og kritikken.

Hva var det som gikk galt?

Statsminister som puppetjafser

Det er en godt dokumentert kjensgjerning at det er symbiose mellom politikere og pressen. Politikerne vil ha budskapet sitt ut, mediene noe å skrive om. Men det må for all del ikke være gørr.

Bildene må være unike og hardtslående, kanskje også komiske, noe som fører til at en vanlig og kynisk borger (les: mediekonsument) stopper opp og vil bruke litt tid på akkurat denne historien.

Kampen om oppmerksomheten hardner enda til jo nærmere valget en kommer. Politikere som vil inn på Stortinget og ha makt, sier plutselig så å si ja til alt. Ikke bare strør de om seg med lovnader og bevilgninger, de er svært medgjørlige når pressen eller partiets lokallag ber dem om å gjøre et eller annet stunt.

Folk som har levd litt, husker kanskje Krfs Valgerd Svarstad Haugland som sang sin helt særegne versjon av «La det swinge» i «Den store klassefesten» i 2001, få måneder før valget.

Aps Thorbjørn Jagland, mannen bak uttrykket «Bongo fra Kongo» og «36,9», har både pælmet støvler og tatt et godt grep rundt fronten til programleder Synnøve Svabø under innspillingen av et tv-program.

Tidligere Krf-leder Dagfinn Høybråten har imitert «hainn Oluf», du vet, den fiktive og frittalende småbrukeren fra Tromsdalen som alltid var iført sort loslue med øreklaffene på stilk, og det er neppe en overdrivelse å hevde at Høybråten ikke tok jobben fra opphavsmannen Arthur Arntzen.

Og sånn går no dagan.

Kunsten å kysse en sjøløve

Statsminister kanskje enn så lenge, Erna Solberg, har kysset en sjøløve. Jonas Gahr Støre har stilt opp på gocart-banen i det som virker å være en altfor stor, sort hjelm. Og gudene husker alt Abid Raja har vært med på av stunt.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik husker knapt at han skal ha syklet på trehjulssykkel for å gjøre seg fortjent til medieoppslag.

– Det husker jeg ikke. Har du sett bildet? spør Bondevik, når Medier24 ringer ham.

Den tidligere Krf-lederen er i Brüssel, men har litt tid til å mimre.

– Men jeg husker at Valgerd og jeg kom ridende på hest og kjerre i forbindelse med en valgåpning. Det var et godt billedmotiv. Det er ingen som gidder å ta bilde av oss foran mikrofonen mens vi holder apell, sier Bondevik.

I plastjolle

En av de mest, ja, hva skal vi si, tåpelige som Bondevik har stilt opp på, skjedde da Aftenpostens daværende journalist Terje Svabø ville at Krf-politikeren skulle ro alt han kunne i en plastjolle mens stoppeklokka gikk.

– Jeg ble oppsøkt på hytta utenfor Molde, og ble satt i denne plastjolla. Så skulle jeg ro det jeg hadde i hundre meter eller hva det var. Avisen bragte en liste over tidene til de forskjellige politikerne. Men likevel: jeg fikk sagt ganske mye politikk i selve reportasjen, sier Bondevik.

Så da så.

Men det er ikke alltid budskapet når helt inn til folket eller selv dine aller nærmeste.

Badedisco-skandalen

Frps nestor Carl I. Hagen er ikke redd for å «bjuda på». Han har gått på line på sirkus og offentlig plumpet oppi en badestamp. Men mest baluba ble det da Hagen stilte opp på «badedisco» i en tettsittende badetruse i 1982.

– Jeg ble hengt ut, begynner Hagen.

– Noen blader hadde avtalt at en lettkledd dame skulle trekke ned bikinitoppen sin, samtidig som hun stilte seg ved siden av meg. Hele seansen tok fem sekunder, samtidig som blitzen fyrte løs. Og så ble tittelen «Hagen koser seg med toppløse», sier Hagen til Medier24.

Bildet kom i Se og Hør, og kona Eli Hagen skal ha likt bildet så dårlig at mannen i huset måtte flytte ut og bo hjemme hos mor, ifølge Aftenposten.

– Det er viktig å trekke opp sine egne grenser, og vite hvem du er. Er du en ukjent politiker og trenger oppmerksomhet, gjør du hva du kan for å bli rikskjendis. Du må være mer forsiktig som parlamentarisk leder, eller hvis du innehar andre viktige politiske posisjoner, sier Hagen, og tilføyer:

– Nei, dette gidder jeg ikke mer, det blir for dumt, før samtalen blir brutt.

Landsbruksminister i lufta

Når Olaug Bollestad ringer, kan hun fortelle at hun er i sin tredje kaffekopp for dagen og akkurat fått servert bamsemums.

NRK har forøvrig laget en reportasje med politikere og hva de spiser i de hektiske dagene før valget, og jeg skjønner ikke hvorfor Medier24 også nevner det.

– Og det har ikke du, sier hun. (bamsemums, altså, red. anm).

Landbruksministeren forteller at hun ikke er så altfor glad i høyder, men at hun i for tre-fire uker siden, måtte til pers. Hun ble satt om bord i en brannbilkurv, og ble spurt en rekke spørsmål.

– For hvert svar de ikke var fornøyde med, hevet de meg. Til slutt sto jeg 26 meter over bakken.

Dette stuntet var ikke tatt ut av løse lufta, men en fiffig måte å spre budskapet om at Setesdal brannvesen IKS hadde det utstyret som trengs.

En annen gang i forbindelse med årets valgkamp, satte Bollestad seg i en hjemmelaget båt, før hun ble sendt utfor en rampe med retning av en bjelle. Anledningen var Tomatfestivalen i Finnøy.

– Jeg vant «Ta sjansen»-konkurransen, sier Bollestad og tilføyer:

– Jeg får en annen telefon nå.

Statsminister i underbuksa

Når begynte mediekjøret mot politikerne eller politikernes kjør mot mediene?

Tja, si det. Ordet reklame stammer fra latin, og betyr visst å rope ustanselig, noe som selgere på torgene var vel kjente for å gjøre. Å kjempe om ordet og oppmerksomheten har også norske politikere gjort fra tidenes morgen.

Hvis en på død og liv skal tidfeste når den vel så viktige visuelle fortellingen begynte her til lands blant våre politikere, er det kanskje naturlig å begynne med Senterpartiets da ubestridte leder og statsminister Per Borten.

Det var ham som spradet i underbuksa på hjemgården i Flå i Trøndelag en varm høstdag i 1969, noen få uker før valget samme år - forøvrig samme året som det ble innført pressestøtte. Det hadde ikke vært noe spesielt, hadde ikke Dagbladet vært der og tatt bilder av Borten mens han klipte gresset, satte seg ned i campingstolen eller tuslet rundt på tunet.

Statsministeren havnet selvsagt på forsiden av avisen, og oppslaget skapte hakaslepp ikke bare her til lands. Om få dager skulle Borten ta imot selveste dronning Elisabeth på hjemgården, og den britiske tabliodavisen Daily Mirror skal ha trykt et bilde av Borten i så å si netto med tittelen «Nå er den norske statsministeren klar for dronningen», ifølge Adresseavisen.

Borten likte, på samme vis som Hagen 13 år senere, dårlig å bli avbildet i bare trusa. Han skal ha ment at han ble snikfotograftert med telelinse. Men hva sier slektens politiske viderefører, Ola Borten Moe i dag?

Fra alvorlighetsspørsmål til et sirkus

Først et lite steg til siden: Journalisten som skriver denne artikkelen har ikke sett snurten av politikere i valget. Ikke i levende live, i alle fall. Det nærmeste undertegnede har kommet er Ola Borten Moe, som er smilende avfotografert på en poster sammen med partikollega Marit Arnstad.

Denne plakaten står midt i en åker, slik at alle som kjører forbi de to butikkene som finnes det som kan kalles Frosta sentrum, kan se de to.

– Jeg tror det ble rettssak av bildet av morfar i ettertid. Han drev og kranglet med Dagbladet. Hva som skjedde, kan jeg ikke uttale meg om, sier Borten Moe til Medier24 i dag.

Det kommer neppe som en overraskelse at Borten Moe ikke sier ja til å stille opp i bare truse - enten det er på hjemmebane eller på et discogulv.

– Jeg har for åtte-ti år siden innsett nedsiden av å stille opp på ting som jeg selv ikke er komfortabel med. Du gjør alvorlighetsspørsmål om til et sirkus, sier Borten Moe og tilføyer:

– Men folk har en ulik smertegrense for det som de synes er kleint.

– Hva tenker du?

– Nei, da risikerer jeg å sette andre i et dårlig lys.

Senterungdommen er ikke redde for å få lyskasterne på seg. De har hatt en tradisjon å gi ut en vågal kalender før jul.

I 2012 stilte Sandra Borch opp i kort skjørt, champagne i hånden, mens hun poserte sammen med en kalv. Andre mer lettkledte bilder finnes også, blant annet hengt på veggen til islamkritiker Max Hermansen.

Borch likte det dårlig, hun også.

Her går grensa

Det er jo lov for en politiker å si nei, selv i en valgkamp. Den røde varsellampa blinket kraftig for Bjørnar Moxnes da Rødts partileder ble spurt av VG om han kunne stille opp i baris.

Hensikten var visstnok å male overkroppen rød, men denne idéen ble aldri satt ut i live, som han selv fortalte til NRK, i et program som ironisk nok var svært løs i snippen.

– Jeg luktet fort lunta, sier Rasmus Hansson.

MDG-politikeren ble bedt om klippe i stykker en lekepanda eller var det en lekeisbjørn - samma det - svaret ble uansett nei.

– Vi i MDG har et nokså finmasket bullshitfilter. Jeg har blitt invitert til Farmen Kjendis, men jeg tror ikke verden går framover ved at jeg deltar der. De fleste har kanskje fått med seg at jeg er en ganske kjedelig og lite samarbeidsvillig type, sier Hansson.

– Hva er det snåleste du er blitt bedt om å stille opp på?

– Det har jeg fortrengt for lengst.

Sigarbildet

Vi skal tilbake til Kjell Magne Bondevik, han som er i Brüssel.

Det er kanskje ett bilde som skiller seg ut: Sigarbildet, og den som gidder å lese litt til, vil få med et seg et lite moralsk budskap på veien som ikke handler om røykeloven:

Denne kvelden var Bondevik svært fornøyd, så fornøyd at han tenkte det var tid for en sigar.

– Det var valgnatta i 1997, og det var ikke et stunt fra min side, forsikrer han.

– Valgvaken var offisielt over, og nesten alle hadde gått. Vi få som var igjen ville slappe litt av, og satte oss i en krok i lokalet. Vi var helt sikre på at vi var ute av syne, men det viste seg å være én fotograf igjen, sier Bondevik.

Og en god fotograf lar ikke en slik sjanse gå fra seg. Han knipset løs. De aller beste fortellingene er gjerne når noe uventet hender.

– Jeg tenkte at det kanskje var dumt å bli avbildet, men nå i ettertid er det morsomt.

Hvor bildet henger nå, lurer du kanskje på? Jo, det kan Bondevik også fortelle:

– En medarbeider rammet VG-forsiden inn i glass og ramme, men kona ville ikke ha det på stua. Så nå henger det på et kott bak badet på hytta. Det hender jeg henter malingsspann og får øye på bildet. Jeg blir glad hver gang jeg ser det, sier Bondevik.

Moralen er altså; det er ikke alltid lurt å si nei.

En annen moral: Det kan være lurt å si nei til sigarbilde, i alle fall hvis du poserer sittende på et stort norsk flagg. Det var nettopp det daværende politiske rådgiver for Sylvi Lysthaug, Espen Teigen, gjorde før valget i 2017.

Teigen var forresten listetopp for Frp i Nord-Trøndelag på den tiden. Kritikken haglet fordi VG og den politiske rådgiveren skal ha manglet respekt for flagget.

Sjøløvekysset

I dag kan partiene være sin egen redaktør. NRK meldte nylig at partiene har brukt ni millioner kroner på reklame på Facebook.

Arbeiderpartiet har betalt 3,5 millioner kroner til den sosiale plattformen bare i månedene juli og august. Men så er det jo valgår, da.

– Abid Raja er en mester i å gjøre stunt. Han er ikke avhengig av pressen, han kan bare legge det ut på sosiale medier, sier Bondevik.

Rune Alstadsæter har jobbet i NRK og er nå PR-mann i Høyre. Han synes Erna Solberg er uhøytidelig, og umåtelig flink til å møte andre mennesker.

– Mediene er blitt fragmenterte og politikerne må være tilstede i flere kanaler. Dette gjør at politikere får flere roller og må opptre i flere settinger, sier Alstadsæter og tilføyer:

– Jeg oppfatter at vi ikke har gjort så mange stunt, men alle vet hvor viktig mediene er for å få ut budskapet. Det er kanskje et norsk fenomen, sikkert inspirert en engelske og kanskje også amerikanske forhold. Jeg vet ikke sist jeg så en tysk politiker på trehjulssykkel.

Bildet av Erna Solberg og sjøløven som kysset, ble tatt på Akvariet i Bergen før valget i 2017. Da var hun på hjemmebane. Statsministeren har nemlig jobbet på Akvariet i Bergen.

– Men bildet var neppe planlagt, sier Alstadsæter.

Bondevik ringer. Han har kommet på noe der nedi Brüssel.

– Å stille opp på fotballbanen, gjerne i Molde-drakt, var noe jeg likte å gjøre. Det var ikke så fjernt fra den jeg egentlig var. Jeg spilte ofte fotball, og gjør det for så vidt fortsatt, sier Bondevik.

– Var du god?

– Nei, jeg var en som vanket inn og ut av første-elleverenn. Men sammenlignet med folk på min alder nå, er jeg ganske god.

Historien om .... Jon Gunnes

Det er ikke all partiene som får mediene til å løpe mann eller kvinne av huse. Nylig tok Ingrid Gauslaa Hårstad, som er leder av Åfjord Venstre, en telefon til lokalavisen.

– Det var ikke snakk om å få en journalist til å være med en hel dag. De hadde ikke kapasitet, og Åfjord er ikke akkurat på prioriteringslista deres, forteller hun.

Trøndelags listetopp for Venstre, Jon Gunnes, skulle ta litt av en runde i Åfjord. Besøket var godt planlagt, men hva skulle hun gjøre nå? Avlyse? Nei, aldri i verden. Det var jo folk og bedrifter som ventet på besøk, så Hårstad tenkte at hun selv kunne gjøre journalistjobben, noe hun hadde god erfaring med fra frillighetsarbeid: Sendt inn tekst og bilder, så er blitt publisert.

Så hun fikk tatt bilder av Jon Gunnes som spiste frokost i rorbua hos kommunestyrerepresentant Thore Erling Pettersen og driver av Bessaker Liv og Røre A. Det ble også sørget for å forevige da Gunnes fikk en omvisning på aktivitetsbygget som Stjern AS holdt på å reise. Og ikke minst da hele gjengen dro til Stokkøya, og var innom Fosen Fjordhotell for å snakke om mikrokraftverk. Mange fine bilder, og en liten tekst ble sendt til lokalavisen.

Men null og niks på trykk. Istedet kom det to sider med Hadia Tajik og én side med Ola Borten Moe.

Krasjlandingen

Det handler mye om timing for å få oppmerksomhet. Så også for Per Sandberg, som landet på midtsirkelen midt under en fotballkamp på Kjølnes stadion.

Dommeren måtte blåse i fløyta for å få spillerne til å heve blikket og komme seg unna i tide. Men stuntet var jo et valgkamparrangement som sognet under Elvefestivalen. Og nå var lederen for fotballturneringen lite begeistret, for hva hadde et politisk fallskjermhopp noe med dem å gjøre? Dette var jo et arrangement for barn, og ikke et sted å stemmefiske.

Kritikken kom etterpå, minnes Sandberg og tilføyer:

– Jeg trodde alt var avklart på forhånd. Og det er ikke sikkert selv i dag at det var avklart.

Fire år har gått, og mye har skjedd. Sandberg har opplevd litt og hvert, og nå har han også skiftet parti.

Men én tradisjon holder han på. Han går alltid med dongeribukse når han møter pressen. Hvis han ikke hopper i fallskjerm, da.

– Hvert parti har sin logo, sitt slagord og egen dresskode. Felles er at det er få politikere i dress. Det blir for fjernt. Men dongeribukser er obligatorisk. Det er folkelig, sier Sandberg.

Liberalistene har fått en halv million kroner av en riking på Bahamas, og Sandberg skal i skrivende stund sette seg inn i en bobil og kjøre mot Oslo og Bogstad camping.

– Der skal jeg drive intens valgkamp, sier Per Sandberg.