I vinter sendte en rekke av pressens bransjeorganisasjoner ut en spørreundersøkelse om seksuell trakassering i mediebransjen - nærmest identisk som den som ble sendt ut for to år siden.
2 prosent av de som har svart på undersøkelsen om seksuell trakassering i norsk mediebransje, oppgir at de har opplevd å bli seksuelt trakassert de siste seks månedene.
Det er en lavere andel enn i 2017 - da 3 prosent oppga at de var blitt seksuelt trakassert.
Av det totale utvalget utgjør dette 96 personer, av disse er 80 prosent kvinner.
Det er unge kvinner som er mest utsatt for seksuell trakassering.
Medarbeidere er mer utsatt enn ledelsen
Midlertidig ansatte er mer utsatt enn fast ansatte.
I undersøkelsen ønsket vi å kartlegge omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller overgrep i norsk mediebransje. Spørsmålene refererte til hendelser i jobbsammenheng, på arbeidsplassen eller mens man var på jobb utenfor huset, uavhengig av om krenkelsen skjedde fysisk, verbalt eller via digitale medier
I undersøkelsen defineres uønsket atferd, i tråd med tidligere forskning, som alt fra kommentarer, bilder, rykter, blikk, meldinger, telefoner, fysisk kontakt med seksuelle undertoner og seksuelle tilnærmelser, forespørsler eller krav, til seksuelle overgrep.
Disse står bak:
Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Fagpressen, Landslaget for lokalaviser og Norsk Redaktørforening.
I tillegg har følgende mediehus/medieorganisasjoner samarbeidet om utsendelse av undersøkelsen:
NRK, Discovery Norge, NENT Group og Norsk Lokalradioforbund.
– De deltakende organisasjonene vil rette en stor takk til alle som har bidratt til denne undersøkelsen; til alle organisasjonene og bedriftene som har delt og deltatt, til alle som har kommet med innspill og til alle de 5221 som har svart på undersøkelsen. Samtidig oppfordrer vi ledere, tillitsvalgte og øvrige medarbeidere til å fortsette den viktige jobben med å forebygge seksuell trakassering i mediebransjen, skriver de i en melding.
Fra presseorganisasjonenes undersøkelse om seksuell trakassering.Faksimile
– Midlertidige ansatte er fremdeles mest utsatt - sett opp mot fast ansatte og frilansere, sa MBL-analytiker Bente Håvimb under presentasjonen av undersøkelsen.
Hun pekte også på hvilke grupper som er mest utsatt.
Fra presseorganisasjonenes undersøkelse om seksuell trakassering.Faksimile
– Journalister og redaksjonelle medarbeidere, samt medarbeidere i salg og marked, er overrepresentert, sa hun.
25 prosent var ledere
I en melding fra organisasjonen som står bak undersøkelsen heter det:
«Menn oppgis å stå bak nær 8 av 10 tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller overgrep, mens kvinner står bak 14 prosent av tilfellene. Kvinner trakasseres først og fremst av menn, og i 93 prosent av tilfellene oppgis en mann å stå bak, mens kun 2 prosent svarer at de ble trakassert av en annen kvinne. Blant menn er situasjonen litt annerledes hvor menn også oppgis å stå bak over en tredjedel av tilfellene».
I tillegg opplyser de om at 25 prosent av de som sto bak var ledere i samme bedrift, 53 prosent var kolleger eller underordnede i bedriften, mens 16 prosent er personer utenfor egen bedrift.
Til tross for at andelen som varsler har gått opp, viser undersøkelsen at det kun er 1 av 4 som varsler internt i egen bedrift.
I meldingen står det:
«26 prosent av de som i undersøkelsen selv oppga at de er utsatt for seksuell trakassering det siste halve året, varslet til egen bedrift. Det er flere enn i 2017 da tilsvarende andel var 16 prosent. Kvinner varsler fortsatt i større grad enn menn».
– Kvinner varsler fortsatt i større grad enn menn, sa Håvimb under presentasjonen.
Samtidig viser undersøkelsen at kun rundt halvparten av varslene, hvor de aller fleste selv oppgir at de varslet til nærmeste leder, ble fulgt opp.
– Vi ser at saker som ble varslet av en kollega - i noe større grad ble fulgt opp, sa Håvimb.
Hun forklarte at det kan handle om at det er de mer alvorlige trakasserings-sakene som varsles av en kollega.
Blant hendelsene det ble varslet om i 2019 svarer 48 prosent at saken ble fulgt opp av bedriften.
Fra presseorganisasjonenes undersøkelse om seksuell trakassering.Faksimile
De som varslet, er omtrent like fornøyd med oppfølgingen i 2019 som i 2017, hvor 65 prosent svarer at de er fornøyde med måten saken ble fulgt opp på.
– Blant alle som har blitt utsatt for uønsket adferd eller seksuell trakassering, oppgir de skyld- og skamfølelse, tanker om å slutte i jobben og symptomer på depresjon og angst, sa Håvimb.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.Erik Waatland
Flere kjenner til varslingsrutiner
Videre står det at 55 prosent nå kjenner til varslingsrutinene til bedriften og at kjennskapen er høyere enn den var for to år siden (30 prosent).
– Det er en større økning i andelen som kjenner til at bedriften har en varslingsrutine. Samtidig ser vi en svak økning i antallet som kjenner til bedriftens konflikthåndteringsrutiner, sa hun.
Fra presseorganisasjonenes undersøkelse om seksuell trakassering.Faksimile
Samtidig pekte hun på noe vesentlig:
– Kjennskapen er lavest bak de yngste - som vi også ser at i størst grad er utsatt for seksuell trakassering.
Samtidig svarer 3 av 10 at de kjenner til at bedriften har jobbet med temaet seksuell trakassering og hvilke tiltak som er ingangsatt.
– Må ikke bli en sovepute
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener resultatene av undersøkelsen tyder på at bevisstheten rundt seksuell trakassering i bransjen har økt.
– Resultatene av undersøkelsen tyder på at mediebransjen er mer bevisst på åforebygge seksuell trakassering. Færre rapporterer om seksuell trakassering, flerekjenner til varslingsregler og flere velger å varsle om seksuell trakassering. Menresultatene må ikke bli en sovepute for bransjen. For norske redaktører er det viktig å skape redaksjonelle miljøer hvor det er trygt for alle, sier Jensen.
Han er spesielt opptatt av at ledelsen i mediebedriftene har et spesielt ansvar - særlig for å lage gode varslingsrutiner og ivareta de ansatte.
– Vår kartlegging tyder på at kvinner, yngre medarbeidere og midlertidig ansatte ersærlig utsatt. Jeg oppfordrer redaktørene til å sørge for å ha på plass gode, lokalerutiner for varsling og særlig være oppmerksom på utsatte grupper. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte, sier han.
