Medietilsynet har sendt på høring en rekke endringer til forskriften som regulerer hvordan man regner opplag i norske medier.
I endringene som er sendt ut på høring foreslår de blant annet å endre regnemetoden for hvordan man beregner et digitalt abonnement, hvordan man regner bedriftsavtaler og hvordan man beregner rabatter.
– Vi ønsker å fange opp endringer både i avisenes salgsmetoder og tilgang på informasjon, og ønsker videre å sørge for at forskriften tar høyde for endringer bransjen selv har utarbeidet gjennom MBLs opplagsregler, sier Velsand til Medier24.
– Oppfatter ikke endringene som kontroversielle
Opplagstallene er en del av grunnlaget for fordelingen av de om lag 300 pressestøtte-millionene som Medietilsynet har ansvaret for å fordele. I høringsbrevet kommer det fram at tilsynet ønsker at den nye forskriften skal ligge til grunn for fordelingen allerede i 2019.
– Vi oppfatter ikke endringene som er foreslått som kontroversielle, de fanger opp endringer som allerede fremgår av MBLs opplagsregler. Da synes vi det er greit at endringene iverksettes så raskt som mulig, sier Velsand.
Det har vært usikkerhet knyttet til fordelingen av pressestøtte i 2019, ettersom Dagbladet Pluss og Morgenbladet er nye søkere på ordningen, og om søknadene deres blir innvilget kan de stikke av med opp mot 10 prosent av den totale potten.
Velsand avviser at det er sammenheng mellom de nye søkerne og ønsket om at endringene skal tre i kraft allerede for årets tildeling.
Videre skriver Medietilsynet at de tror at forskriftsendringene vil ha små økonomiske konsekvenser for avisene.
– Det er vår vurdering basert på den innsikten vi har rundt konsekvenser av endringene, sier Velsand til Medier24 på spørsmål om hvordan de kan garantere at det vil bli små konsekvenser.
Hva blir endringene?
Velsand forteller at de ønsker å gjøre en rekke endringer i hvordan man faktisk beregner opplag.
– Det handler for eksempel om å gå over til å bruke antall faktisk betalende abonnenter som uttrykk for opplagets størrelse, det mener vi gir et bedre uttrykk for opplaget enn totale abonnementsinntekter delt på gjennomsnittlig abonnementspris. Dette er det mulig å gjøre når avisene har systemer som kan hente ut informasjon om antall faktisk betalende abonnenter. Så fanger vi opp bedriftssalg av digitale tilganger, noe som ikke er regulert i dag. Et annet nytt punkt er at vi foreslår at mediene skal ha plikt til å oppbevare nødvendig dokumentasjon for å kunne fastsette antall digitale utgaver, sier hun.
Opplag solgt i abonnement
Så hva blir egentlig endringene, om Medietilsynets forslag går gjennom?
«Etter gjeldende rett blir opplag solgt i abonnement fastsatt som samlede abonnementsinntekter delt på mediets gjennomsnittlige abonnementspris i samme periode», skriver tilsynet i høringsnotatet.
Dette gir bare et teoretisk bilde av hvor stort opplaget er, og stammer fra tiden da man ikke hadde gode nok systemer for å rapportere alle betalte abonnementer i en gitt periode. De systemene er jevnt over bedre i de aller fleste mediehus i dag.
«Medietilsynet mener faktisk betalte abonnement gir et bedre uttrykk for opplagets størrelse enn totale abonnementsinntekter delt på gjennomsnittlig abonnementspris».
«Det foreslås derfor at regelen { …} endres slik at opplag solgt i abonnement blir fastsatt i form av antall aktive, betalte abonnement i perioden», skriver de.
Definisjonen av abonnement de legger opp til er:
- Et abonnement er et kundeforhold med minst én ukes varighet.
- Et abonnement som er aktivt gjennom hele året gir et opplag på 1, mens et abonnement med seks måneders varighet gir et opplag på 0,5.
- Et abonnement som gir tilgang til utgivelser et begrenset antall dager i uken, skal inngå i opplaget med en forholdsmessig andel. For eksempel gir et abonnement som gir tilgang til lørdagsutgavene av en publikasjon som kommer ut seks dager i uken, et opplag på 1/6.
Medietilsynet foreslår også å lage regler for hvordan man skal regne bedriftsabonnement.
«Medietilsynet foreslår at bedriftssalg skal defineres som bedrifters kjøp av et definert antall tilganger til publikasjonens digitale utgaver { …}.Det foreslås videre at digitale tilganger skal telle med i opplagsfastsettelsen som abonnementsforhold».
Spørsmålet her er knyttet til om det skal være mulig tilganger som ligger til grunn, eller nedlastede tilganger.
«Medietilsynet foreslår at én tilgang skal være lik ett abonnement, likevel begrenset slik at antall tilganger som legges til grunn ved fastsettelse av opplaget ikke overstiger antall faktiske nedlastinger med mer enn 20 prosent. At antall faktiske nedlastinger vektlegges er en kontroll for å unngå kunstig høyt abonnementstall, og begrensningen skal sikre at opplaget ikke fastsettes kunstig høyt på grunn av tilfeldige justeringer», skriver de.
Les hele forslaget her.
