Medieansvarsloven:

Departementet svarer NTB: – Ikke behov for de samme reglene for de som ikke publiserer innhold

– Lovforslaget er imidlertid ikke noen generell presselov som definerer hvem som tilhører pressen eller som produserer journalistikk, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Aastad Bråten, til Medier24.

Publisert

Medier24 skrev torsdag at NTB og landets produksjonsselskaper kanskje kan falle utenfor den nye medieansvarsloven – om formuleringen om lovens virkeområde ikke blir endret av Stortinget. 

NTB-sjef Mads Yngve Storvik har vært klar på at han ikke forstår hvorfor departementet har valgt å presisere at nyhetsbyråer ikke skal omfattes av den nye loven - noe som står presisert i en merknad til loven fra departementet. 

– Vi var veldig overrasket da dette kom. Prinsipielt kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor et nyhetsbyrå, som produserer så mye innhold for norske medier, skal holdes utfor et lovverk som gir både rettigheter og plikter til en redaktør, sa han til Medier24 og understreket samtidig at han tror det er mulig å få til en endring i Stortinget.

Ikke opp til oss

Statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Aastad Bråten, skriver i en e-post til Medier24, formidlet gjennom kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling, at det ikke er opp til departementet å ta stilling til hvem som omfattes av den nye loven og ikke. 

– Hva er bakgrunnen for at nyhetsbyråer – som for eksempel NTB – ikke skal omfattes av den nye loven? 

– Hvorvidt konkrete aktører som NTB omfattes direkte av den nye medieansvarsloven er ikke opp til departementet ta stilling til. Det som står er at loven krever at det utpekes en redaktør og at mediet orienterer publikum om hvem vedkommende er. Redaktøren skal ha en særlig uavhengighet fra eierne og samtidig et skjerpet rettslig ansvar for det innholdet som publiseres, sier han og legger til: 

– Tanken har vært at behovet for slike regler først og fremst oppstår når redaksjonelt innhold gjøres tilgjengelig for publikum.

– Ikke behov for de samme kravene

At dette er utfordringer som først inntreffer når innhold publiseres, mener statssekretæren kan begrunner med tre ulike perspektiver: 

– For det første fordi et viktig mål med å utpeke en redaktør med et skjerpet ansvar er at personer som mener seg krenket av publisert innhold skal ha et klart ansvarspunkt å forholde seg til, sier han og legger til: 

– For det andre fordi kombinasjonen av skjerpet ansvar og redaksjonell uavhengighet gjør at publikum kan ha tillit til at innholdet ligger innenfor lovens grenser og presseetiske regler.

– For det tredje fordi redaktøren for mediet som publiserer innholdet uansett vil ha det redaksjonelle ansvaret for innholdet selv om det skulle være produsert av uavhengige innholdsprodusenter lenger opp i verdikjeden. En redaktør kan ikke fraskrive seg straffansvar ved å peke på at innholdet er produsert av et nyhetsbyrå.

Det gjør at departementet har trukket følgende konklusjon: 

– Departementet har derfor ikke sett behov for å stille de samme skjerpede kravene til produsenter av journalistikk som ikke også publiserer innholdet.

– Prinsipielt viktig 

En av hovedinnvendingene til Storvik og NTB har vært at det er prinsipielt viktig at NTB – som leverer stoff til en lang rekke av landets mediehus – også er omfattet av det samme lovverket, som skal sikre både kvalitet og uavhengighet. 

På spørsmål om de er enige i om dette er prinsipielt viktig, svarer Aastad Bråten: 

– Det er vanskelig å svare konkret på dette uten å vite mer om hva NTB legger vekt på. For departementets del ligger det ikke noen nedvurdering av nyhetsbyråer i forslaget til virkeområde, bare at lovforslaget løser problemer som i første rekke oppstår ved publisering av innholdet til et publikum.

Når det gjelder tilgangen til tjenester som domstol.no og anledningen til å få ut opplysninger fra folkeregisteret, understreker statssekretæren at han ikke tror det vil være en konsekvens for NTB sin del. 

– Vi kan ikke se det. Forslaget innebærer at mediefridomslova, som forskriftene til folkeregisterloven henviser til, oppheves. Lovforslaget er imidlertid ikke noen generell presselov som definerer hvem som tilhører pressen eller som produserer journalistikk, sier han og legger til: 

– Målet med forslaget er bare å avklare de særlige ansvarsspørsmålene som oppstår ved publisering av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til et publikum. Etter vår mening kan skattemyndighetene og andre derfor ikke uten videre henvise til denne loven for å avgrense regler og ordninger som skal gjelde for pressen.

Powered by Labrador CMS