– Målet med denne loven er å gjøre det enklere å skille mellom «skit og kanel», sa kulturminister Trine Skei Grande innledningsvis under arrangementet, hvor hun presenterte deler av den rykende ferske medieansvarsloven.
Hun fortalte at arbeidet begynte allerede i 1995, og at det har vært 12 kulturministere som har jobbet med tematikken siden da.
– Det nå vi trenger større forskjell mellom skit og kanel. Jeg er glad for at vi kan presentere et lovforslag, som samler lovene og reglene på området, sa hun.
Skei Grande var klar på at dette ikke handler om å «velge side».
– Nei, det er ikke slik at regjeringen her velger side, støtter "main stram medie", eller forsøker å kneble noen synspunkter. Vi støtter en konkret metode, understreket hun.
Den nye loven skal blir teknologinøytral, og at man pålegges å opplyse om kontaktinformasjon til mediet.
I tillegg var hun klar på at det kommer tydelige regler for redaktøransvar i den nye loven.
– Vi har valgt å opprettholde det. Redaktøransvaret er kjernen i de særlige ansvarsreglene, og har en svært viktig preventiv effekt. Det skjerper straffansvaret for redaktørene og gir publikum et ansvarspunkt for dem som publiseres, sa hun.
– Kan ikke la kommentarfeltet seile sin egen sjø
I tillegg kommer det nye ansvarsregler for brukergenerert innhold – altså innhold som brukerne selv lager. Det kan være alt fra innlegg i debattforum til kommentarfelt.
– Redaktører kan ikke la kommentarfelt på egne sider seile sin egen sjø. Samtidig er det en del av skipet som ikke er like enkelt å manøvrere, sa Skei Grande og høstet latter fra saken.
– Vi foreslår regler som gjør at man kan fri seg selv for ansvar for straff, hvis man har handlet raskt, om det er publisert innhold som er ulovlig i et kommentarfelt.
Det skal også legges til rette for varsling om ulovlig innhold, slik at både brukerne og redaktørene kan si fra – og få beskjed om – ulovlig innhold på en enkel og ryddig måte.
– En stor dag
Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Hege Iren Frantzen, var klar på at dette er en stor dag, ikke bare for mediene.
– Dette er en stor dag. For oss i mediene, men først og fremst for publikum. Først har vi fått friheten til å utforme det som skal være i mediene, og nå blir det tydelig for publikum hva slags ansvar vi har, sa Frantzen.
Resten av panelet, Arne Jensen (Norsk Redaktørforening), Randi Øgrey (Mediebedriftenes Landsforening) og Mari Velsand (Medietilsynet) var enige med Frantzen om at dette er en lov bransjen har ventet lenge på.
– Vi er glade for at den blir teknologinøytral, sa Øgrey.
Arne Jensen var tydelig på at han var glad for at man nå får med sivilretten inn i redaktøransvaret.
– Vi får nå med sivilretten – altså erstatningsretten – inn i det objektive redaktøransvaret, sa han fra scenen.
Han understreket samtidig at han er spent på å se de konkrete formuleringene i lovteksten, som han ikke får, før loven har vært opp for Kongen i statsråd.
– Regulering av kommentarfelt
– Nå regulerer vi på en måte kommentarfeltene på avisenes sider, men vi regulerer ikke kommentarfeltene på Facebook på avisene sine Facebook-sider. Avisene kan ikke klage på at jeg ikke får regulert Facebook, for så å bare bruke Facebook selv.
– Jeg håper jo at dette vil stimulere til at avisene fortsetter å ha kommentarfelt.
– Vi tror at et større kollektivt ansvar, der alle har ansvar, fører til en bedre kultur.
– Så skjønner jeg at disse mener at man skulle «hard core» skåret det ned, sa hun.
Øgrey svarte:
– Når det gjelder det norske systemet, mener jeg vi har mye å være stolt av. Vi har en selvdømmeordning, sa hun.
– Så kommer denne loven, som klargjør redaktøransvaret, som jeg mener tydeliggjør redaktørinstituttet, noe som er veldig bra og viktig, sa hun.
– Får ikke til dette
Jensen var klar på at de har ønsket seg en eneansvarsmodell for redaktøransvaret, men er klar på at de ikke får til det i denne runden, ettersom man ikke ønsker en lov som holder en redaktør juridisk ansvarlig alene for noe vedkommende ikke har gjort selv.
– Så har vi sett og skjønt at vi ikke får det til nå, men vi er glade og fornøyde med det vi får til, sa han.
Han fikk svar fra Skei Grande:
– Det verste slagordet jeg vet i den norske offentligheten er «Det enkle er ofte det beste». Jeg pleier å si at alt som er viktig også er vanskelig, og dette er vanskelig, sa hun.
