Spiser av inntektene til mediene: – Distribusjon koster for mye i Norge

I dag la Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fram sin nye rapport om betaling for nyheter. 

Salve Jortveit i TNS Kantar presenterte tirsdag morgen en fersk rapport som viser at husstander i Norge i snitt bruker 28.000 kroner på medieinnhold og distribusjon.

Av husstandenes årlige utgifter utgjør i snitt 16.000 kroner utgifter knyttet til distribusjon: som Internett, TV og telefonabonnementer. 

– Distribusjon koster for mye

De resterende 12.000 kronene brukes på innhold fra for eksempel aviser, TV-kanaler og andre medier.  

Det kom fram da Salve Jortveit i TNS Kantar tirsdag morgen presenterte rapporten. 

– Google og Facebook spiser annonseinntekter, og når distributørene spiser en uforholdsmessig stor andel, kan det være en grunn til at folk ikke betaler så mye for innhold, sier han. 

I MBL-undersøkelsen om brukerbetaling som også ble presentert tirsdag, kom det fram at mange mener at det er for dyrt å abonnere på nyhetsmedier. 

– Distribusjon koster for mye i Norge. I andre land er avisabonnementene mye dyrere, sier han.

Både i Sverige og i Danmark er det for eksempel billigere med internettabonnementer enn i Norge, opplyste Jortveit. 

Riksavisene holder stand

Ifølge sen fersk rapporten holder også riksavisene posisjonen som den viktigste nyhetskilden. 

I rapporten kommer det imidlertid fram at det er en økning på fem prosentpoeng for i de som oppgir lokalavisen som viktigste kilde. 

– 63 prosent oppgir å ha minst en type abonnement på avis i husstanden, noe som er på linje med fjoråret. Lokalavisene står fortsatt sterkt, og cirka åtte av ti husstander har abonnement på en lokal eller regional avis. Tre av ti har abonnement på riksaviser, mens en av ti har abonnement på nisjeaviser, sier Bente Håvimb, markedsanalytiker i MBL ifølge pressemeldingen.  

– Viktig for et velfungerende samfunn

Færre enn tidligere oppgir sosiale medier som viktigste nyhetskilde. Ifølge MBL-rapporten er ni av ti enige i at nyheter er viktig for et velfungerende samfunn.

Nær tre av fire som abonnerer på aviser betaler abonnementet selv, mens 27 prosent har abonnement betalt av et familiemedlem. Kun en mindre andel på seks prosent har abonnement betalt av jobben. ​

– De som har abonnement stoler i større grad på nyhetene i norske medier og har i større grad tillit til at norske medier ikke misbruker deres personopplysninger.​ De mener også i større grad at nyheter har en viktig samfunnsfunksjon. ​Muligheten til å følge med i nærområdet oppgis som viktigste grunn til å abonnere. På topp 3 ligger også «tilgang til nyheter man ikke finner hos gratis kilder» som årsak, sier Håvimb, ifølge pressemeldingen.

37 prosent oppgir at de ikke har abonnement i husstanden, blant de under 45 år er andelen på 54 prosent, kommer det fram i MBL-rapporten.

De som ikke abonnerer oppgir i større grad de riksdekkende avisene, utenlandske medier (inkludert Facebook) og NRK sin nettavis som sin viktigste nyhetskilde. To av ti svarer at de likevel har tilgang til aviser, enten via jobb eller via andre som abonnerer.

– Får dekket behovet gratis

Blant de som ikke abonnerer oppgir 49 prosent at de får dekket nyhetsbehovet via gratis kilder på nett, mens 29 prosent får nok nyheter via TV og radio. Det er færre enn i fjor som sier at de får dekket nyhetsbehovet via sosiale medier, står det i rapporten.

– Det er flest yngre som svarer at de får nyhetsbehovet dekket av gratis kilder. Samtidig er dette en gruppe som i større grad sier seg villig til å dele personopplysninger med norske medier, spesielt interesseområder, og gjerne for å få billigere eller gratis tilgang til nyhetsinnhold, sier Håvimb ifølge pressemeldingen. 

​Avisene har høyt daglig konsum og over halvparten (55 prosent) har aviser som sin viktigste nyhetskilde.

NRK går noe tilbake med sine kanaler, og det er også færre som har Facebook som viktigste kilde, selv om fire av ti fortsatt leser nyheter på Facebook og nesten like mange benytter seg av nyheter fra NRK hver dag.

​Kun to prosent har utenlandske medier som viktigste kilde, mens 12 prosent daglig bruker nyheter fra utenlandske medier.

I årets undersøkelse er det for første gang spørsmål rundt bruk av smarthøyttalere og aggregerte nyhetstjenester. I pressemeldingen skriver MBL at bruk av smarthøyttalere er i en tidlig fase og at to prosent oppgir å bruke smarthøyttalere til nyheter ukentlig. – seks prosent oppgir å bruke aggregerte nyhetstjenester minst en gang i uken.

– Her er det interessant å se at cirka fire av ti samtidig er enige at de gjerne vil bruke tjenester som samler de viktigste nyhetene fra flere medier på ett sted, noe som kan peke mot at det finnes et marked for flere slike tjenester fremover, sier Håvimb, ifølge pressemeldingen.