Minneord for May Britt Eide: Hun ivret for den gode og grundige lokalavisjournalistikken

For redaksjonen i avisa Ytre Sogn var May Britt en hardarbeidede, inspirerende og kreativ sjef, som stadig jobbet 12-timersdager i 7-dagersuker, men som likevel alltid hadde tid til å legge planer, utvikle nye fortellergrep – eller fortelle med innlevelse fra den siste reisen hun hadde vært på. May Britt var en redaktør som fikk jobben gjort, helt uten å ønske noen oppmerksomhet rundt egen person. I så måte var hun en utypisk sjefredaktør. Hun ivret for den gode og grundige lokalavisjournalistikken, hun tok stort ansvar, og hun vil bli vanskelig å erstatte.

For samboer Ove Gunnar var May Britt den store kjærligheten, det beste reisefølge og den inspirerende samtalepartneren. For familien i Balestrand hennes er hun uerstattelig.

Redaktør May Britt Eide i Ytre Sogn er død

For meg var May Britt selve barndomsvennen. Hun ga meg den aller beste starten du kan få.

Med henne lojalt og engasjert ved min side fra treårsalderen til tenårene, var det lek, omsorg, påfunn og fantasirike samtaler hver dag. Hun var raus og inkluderende. Og når vi hadde lekt og ledd en hel skoledag og til langt utpå ettermiddagen, kunne vi gjerne sitte i telefonen utover kvelden også – selv om vi bodde 150 meter fra hverandre.

Det er ikke alle forunt å få en så trofast følgesvenn når identiteten skal formes, det gir trygghet til å møte verden. Nå er jeg fylt med takknemlighet for alt hun var og alt hun gav. Jeg var et barn som møtte åpne dører og varme hjerter også i hennes hjem.

At vi begge to skulle ende opp som redaktører i hver våre aviser, var kanskje ikke noen selvfølge. Der jeg var høylytt og kontaktsøkende, var May Britt mer av den milde og beskjedne typen. Men vi utfylte hverandre, og den aller første kimen til journalistikk ble sådd da vi utgjorde kjernen i barneredaksjonen i «Gulleplet», kulturmagasinet for vårt hjemsted. Vi designet selv magasinsidene – med «Letraset» og skrivemaskin, vi tegnet kryssord, skrev vitsespalte og gjorde intervjuer.

Vi hadde en trygg base hos hverandre, ble gitt stor frihet, mange mulighetene – og vi fikk forme dagene våre selv – i en hjembygd der det fantes både et mangfold av mennesker og tilstedeværende voksne som ga rom for kreativitet. May Britts beste venner fra ungdomstid og tidlige voksenår minnes også den rause, inkluderende og oppfinnsomme jenta som alltid hadde en plan.

May Britts sykdom kom tilbake denne vinteren, og for første gang måtte hun innse at ikke alle ideer kunne realiseres – i hvert fall ikke av henne. Torsdag 16. juni døde hun med sine nærmeste rundt seg.

I takknemlighet lyser jeg fred over hennes gode minne.