Færre kvinnelige journalister i Presselosjen på Stortinget: Antallet menn er stadig dominerende

Flere ganger har pressen fått så ørene flagrer fra norske politikere over sviktende kvinneandel blant de politiske journalistene.

Nå har medlemstallet for Presselosjen klart og det viser at antallet kvinner minker og antall menn er absolutt dominerende.

Per 10. mars 2020 hadde presselosjen 261 medlemmer. Det er 10 færre enn ved opptellingen foran årsmøtet i fjor, 19. februar 2019.

Av medlemmene er 89 kvinner og 172 menn. I fjor var fordelingen 93 kvinner mot 178 menn.

– Går i feil retning

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) har også tidligere gått ut mot mannedominansen blant de politiske journalistene på Stortinget. Slik reagerer hun på de nye tallene:

– Jeg synes det er synd at utviklingen går i feil retning. Det er kjempeviktig at politikken på Stortinget dekkes av et mangfold av journalister, for de ser også sakene fra sitt ståsted. Derfor mener jeg det er viktig å ha et mangfold både når det kommer til kjønn og minoriteter, sier Kaski til Medier24.

– Hva har mannedominansen å si på dekningen, tror du?

– Journalister er også mennesker og vi tar alle utgangspunkt fra hvor vi står selv – enten det er politikere eller journalister. Derfor er det viktig å få opp en bedre representasjon. Vi ser ofte at det kun sitter menn i Presselosjen og det tror jeg gjør noe med dekningen, fortsetter hun.

– Hva er budskapet til norske redaktører?

– Jeg håper at vi får flere kvinnelige politiske journalister i Stortingets presselosje. Som politiker skal jeg ikke legge meg opp i medienes prioriteringer, men jeg tenker det hadde vært en fordel for alle om dette bedret seg.

– Bør de ta selvkritikk?

– Det får redaktørene avgjøre selv, avslutter Kaski.

– Grunn til å ta selvkritikk

Leder Mats Rønning i Presselosjen, som til daglig er leder av politisk avdeling i Dagbladet, sier han er enig med Kaski.

– Jeg synes at kjønnsbalansen i Presselosjen burde vært bedre.

– Hvorfor er den ikke det?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Det er små tall vi snakker om, så det er sårbart for svingninger, men jeg har egentlig ikke noe godt svar. Det er veldig mange dyktige damer i Presselosjen, som både er profilerte som journalister, kommentatorer eller redaktører, så det burde ikke skorte på rollemodeller og foregangskvinner, så jeg tror jeg bare må si at jeg ikke vet.

Rønning tror én forklaring kan være at det er særdeles liten turnover blant de politiske journalistene – og dermed sitter mannfolka, som historisk sett har vært dominerende i den politiske journalistikken, lenge i yrket.

– Det er ikke første gang du må uttale deg om sviktende kvinneandel i Presselosjen. Gjør dere egentlig noe for å endre på det?

– Det ærlige svaret er nei. Vi har ingen innflytelse på hvem redaksjonene melder inn, men vi prøver å rydde i eget bo. Når vi har valg, så skal det være en kjønnsbalanse der og det er også langt framme i bevisstheten når arrangerer seminarer.

– Bør mediene ta selvkritikk?

– Ja, jeg synes mediene bør ta selvkritikk når tallene er slik de er. Jeg håper at redaksjonene har fokus på å ansette både kvinner og menn og folk med forskjellig bakgrunn og alder. Presselosjen er heller ikke flust av folk med minoritetsbakgrunn og snittalderen er godt plassert på middagshøyden. Vi hadde stått oss bedre med en bredere sammensetting, avslutter han.  

• For ordens skyld: Medier24 og undertegnede er medlem av Presselosjen.