Søndag 6. februar feiret samene sin nasjonaldag. Samme dag publiserte VG-journalist Martin Lægland en sak om en utfordring som ble sendt fra Tromsø til Oslo, om å sette opp samiske skilt.
Saken ble til i Tromsø, og med hjelp av en oversetter ble ingressen skrevet på samisk.
– Jeg tenkte det kunne være en fin hyllest til det samiske språket på samenes nasjonaldag. Når vi i tillegg var til stede i Sápmi og laget saker derfra, tenkte jeg det ville passe bra, sier Lægland om grepet til Medier24.
– Vurderte du å skrive hele saken på samisk?
– VGs lederartikkel var på samisk på søndag, og så oversatt til norsk på neste side. Det synes jeg var kjempefint. Det var en flott hyllest og markering for samisk språk og kultur. I dette tilfellet syntes jeg det passet å bare ha ingressen på samisk.
– Brorparten av sakene våre skrives jo på norsk, for at flest mulig skal kunne lese og forstå dem. Likevel er det fint at den samiske befolkningen får møte sitt eget språk i VG, sier Lægland.
– Et spørsmål om tilstedeværelse
Lægland er selv nordlending, og var politisk redaktør i iTromsø før han ble politisk journalist i VG.
På spørsmål om hvilket forhold han selv har til det samiske, svarer han:
– I jobben min prøver jeg å være veldig bevisst på å finne saker som handler om samiske problemstillinger, og å ha tilstedeværelse i samiske områder, sier.
Han mener mange saker med samisk perspektiv ikke blir plukket opp av mediene, men sier at VG har laget mange saker om dette den siste tiden. Blant annet viser han flere saker om en samisk tromme, som har vært under dansk eie i over 300 år, men som nå blir gitt tilbake til samene.
Lægland mener dette er hemmeligheten til å finne gode saker med samisk perspektiv:
– Jeg tror det hele koker ned til et spørsmål om tilstedeværelse, sier Lægland.
– Der kan alle redaksjoner bli flinkere
– Hvordan har reaksjonene vært etter at du publiserte saken med den samiske ingressen?
– Flere har sagt at de er blitt kjempepositivt overrasket, og at de synes det er fint at språket deres blir synliggjort, sier Lægland.
Og fortsetter:
– Det er viktig å understreke at mediene ikke bare bør skrive om samiske problemstillinger i forbindelse med samefolkets dag. Det er heller noe som vi bør forsøke å følge året rundt. Der kan alle redaksjonene bli flinkere.
– Er det interesse for det samiske stoffet blant VGs lesere?
– Absolutt. Det er interesse både blant VGs lesere og blant de ansatte. Hanne Skartveit har blant annet prioritert å publisere to lederartikler om trommesaken, og for min del er det det er den lengste føljetongen av saker som jeg har hatt siden jeg kom til VG.
– Det blir prioritert fordi det blir lest, og fordi vi mener sakene er viktige å lage, sier Lægland til slutt.
