Podkast-skaperen Ira Glass under SXSW i Texas i 2018.Marianne Danielsen
Debatt
Problemet med podkast er at de som styrer markedsbudsjettene ikke har forstått at dette er en unik kanal for dem
«This American Life brukte fire år på å få 1 million lyttere pr episode. Serial brukte fire måneder på det samme. S-Town brukte tre dager», skriver Marianne Danielsen.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
MARIANNE DANIELSEN, daglig leder i Engasjert Byrå og ansvarlig for podkasts i Heim Productions, Radio Trondheim
Problemet med podkast er at de som styrer markedsbudsjettene ikke har forstått at dette er en unik kanal for dem, for å nå sine kunder.
Jeg trodde inntil nylig at dette var et norsk fenomen, at vi ligger litt bakpå her i landet. Vi var jo tross alt trege med å hive oss på selve podkastproduksjonen, og her går svenskene oss en høy gang.
Men jeg ble faktisk veldig overrasket da jeg opplevde selveste podkastguruen selv, Ira Glass (som står bak This American Life, Serial og S-Town) stå på scenen på konferansen SXSW i Austin og undre seg over akkurat den samme problemstillingen.
Ingen av de store, solide merkevarene i USA tør satse på podkast.
Da er det interessant å fortelle deg følgende:
This American Life brukte fire år på å få 1 million lyttere pr episode. Serial brukte 4 måneder på det samme. S-Town brukte 3 dager.
Markedsføringsselskapet Mailchimp annonserte/sponset podkastsserien Serial, som hadde et mål om 1,6 millioner lyttinger. De fikk 190 millioner over hele verden, da programmet traff en nerve. Til og med jeg googlet Mailchimp i 2013.
Men så har vi Norge da.
Med et noe mindre (!) marked enn USA selvsagt, forutsatt at vi produserer på norsk. Vi produserer mange podkaster også her og du kan se de mest populære programmene om du går inn i iTunes.
En annonsør eller sponsor på en podkast får unike lyttinger. Og dette er dedikerte lyttere som har valgt akkurat denne podkasten fordi de liker den av en eller annen grunn. Vi innholdskonsumenter velger våre podkaster ut fra egen interesse.
En smart investering er å finne en podkast som har din målgruppe som lyttere, så lager du en autentisk og ærlig historie som enten bygger merkevare eller er kjøpsutløsende.
Historien presenteres i podkasten på elegant vis. Før, under og etter. Er du smart så kan du også gå inn på en avtale med podkast-distributøren om at for hvis du betaler f.eks 3 kroner pr lytting (lytting = altså ett menneske som hører budskapet ditt), skal de investere 1 krone i økt distribusjon. Altså betalt annonsering mot nye lyttere.
Da har du en selvforsterkende kampanje som stadig vokser. Og podkaster går ikke ut på dato slik som mye annet innhold, de lever lenge.
I Heim Productions, som ivaretar podkast-produksjonen i Radio Trondheim, så produserer og distribuerer de seks podkaster. To av dem er på topplisten i Norge. Fire selskaper i Trondheim har vært modige nok til å satse på denne kanalen - felles for dem er at de har ledere som tør prøve nye ting, og som synes det er gøy å være med.
Det finnes rom og ideer til nye podkaster med spennende se og relevant innhold, også internasjonale.
Tenk deg en engelskspråklig pod fra NTNU som formidler forskning!
Men da må vi ha med oss sponsorer som er modige, og tør prøve nye ting. Og du betaler jo bare for de lytterne du får - i tillegg til at du kan kjøre veldig målrettede kampanjer.
Også er det jo en artig bivirkning at pengestrømmen blir igjen i Trondheim - og ikke går til de store selskapene i USA.